Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hjelp til talenter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

REGISSØRER: I Filmboka, som er en slags hvem-er-hvem i norsk filmbransje, er det oppført hundrevis av regissører. Når det lages mindre enn 20 norske spillefilmer i året, og ganske mange av dem lages av debutanter, må man lure på hva regissørene til enhver tid driver med, bortsett fra å lete etter manuskripter og penger til sin nummer to-film som kanskje aldri blir realisert. Forfattere snakker om den vanskelige andreboka; filmfolk har det enda verre. Mange kommer aldri dit.Et heldagsseminar med tittelen «Yrke: Regissør» ble avholdt denne uka med et nokså unisont rop i underteksten: Hvor er den visjonære norske regissøren med den unike stemmen ? Norge har som kjent ikke frambrakt noen Lars von Trier ennå, men det norske filmmiljøet har muligens begynt å tenke litt i «danske» baner når det gjelder talentutvikling.

ET SKRITT I riktig retning er Filmfondets nye novellefilmpott. Mange kortfilmtalenter ønsker å prøve seg på en arena som er noe mindre enn langfilmen. Fra denne potten kan man bli tildelt 1,5 millioner kroner til et filmprosjekt i novelleformatet. Kortfilmkonsulent Peter Bøe vektlegger flere ting når han yter støtte herfra, men særlig at regissøren har manifestert talent.Norsk-kurdiske Hisham Zaman er i ferd med å legge siste hånd på den 52 minutter lange novellefilmen «Vinterland». Han er hva man trygt kan kalle et «manifestert talent», utdannet ved regilinja på Den norske filmskolen på Lillehammer. Han gjorde tidenes gjennombrudd på Kortfilmfestivalen i Grimstad i 2005 med filmen «Bawke», som vant hele fem priser, samt en Amanda seinere samme år.

ET ANNET TALENT som utvikles ved novellefilmpotten er dokumentarfilmregissøren Margreth Olin. Hun er prisbelønt for dokumentarer som «Ungdommens råskap», «Kroppen min» og «Dei mjuke hendene», men hadde lyst til å teste ut en annen sjanger. Hun fikk 1,5 millioner til den 30 minutter lange fiksjonsfilmen «Lullaby». For begge disse prosjektene har produsentene måttet skaffe tilleggsfinansiering, men regissørene berømmer det kunstneriske pusterommet ordningen har gitt dem. En begynnelse, altså.