Hjelp, vi er i platebransjen

Selskaper blir slått sammen, kontorer legges ned, artister og ansatte får sparken og folk laster ned musikk i stedet for å kjøpe den. Det er tøffe tider i platebransjen.

DET ER TURBULENTE TIDER i norsk og internasjonal musikkindustri.

Her hjemme kan platebransjen riktignok notere seg verdens høyeste musikkforbruk per innbygger (57,30 dollar i 2002 ifølge en rapport fra bransjeorganisasjonen IFPI), men likevel har både svenske MNW og Richard Branson-finansierte V2 nylig lagt ned sine norske kontorer. Og sist uke kom nyheten om at Universal Music skal slanke staben sin med sju stillinger. Det er dessuten bare et drøyt år siden EMI og Virgin ble slått sammen for deretter å bli trimmet ned i ny matchvekt.

NÅ VENTER PLATEBRANSJEN i spenning på om Englands selskapstorhet EMI kommer til å kjøpe Warner Music Group fra Time Warner. Også BMG skal fortsatt være med i kampen, ifølge bransjebladet Billboard.

Konsekvensene av et slikt milliardoppkjøp - eller sammenslåing som bransjen ynder å kalle det - er uvisse i Norge.

- Jeg vet ikke mer enn du vet, og jeg verken spekulerer eller tenker så mye på dette. Ting skjer langt over våre hoder, og skulle jeg sittet og bekymret meg, ville jeg vært nervevrak, sier Fred Engh, daglig leder og markedssjef ved Warner Musics oslokontor.

Warner Music Norge har 16 ansatte og en artiststall på 13 som inkluderer blant andre BigBang, Hellbillies, CC Cowboys, Jaga Jazzist, Gåte, Anne Grete Preus og Jørn Hoel.

HELLER IKKE EMI-direktør Per Eirik Johansen orker å spekulere for mye i hva som skjer på sammenslåingsfronten. Av prinsipp vil han ikke kommentere oppkjøpsryktene, men han oppsummerer gjerne bransjekrisen i kortform:

- Platemarkedet har droppet globalt. Hele industrien har problemer fordi folk laster ned musikk på Internett og CD-R-salget går rett til værs. Selskapene må kutte kostnader, og sammenslåinger og oppkjøp er en av måtene å gjøre det på, sier Johansen til Dagbladet.

- Man slår sammen to markedsandeler, men organisasjonen kan ikke være dobbelt så stor. Ved en sammenslåing av EMI og Warner, vil det helt åpenbart måtte bli kraftige kutt i artiststallen og i administrasjonen, sier Asbjørn Slettemark, redaktør i bransjebladet Farojournalen.

EN ANNEN KONSEKVENS av sammenslåinger, oppkjøp og nedbemanninger i de internasjonale storselskapene er en strukturendring i platedistribusjonen her hjemme. Bonnier Amigo Music har for eksempel «arvet» flere artister og selskaper med dertilhørende kataloger fra nedlagte MNW og V2.

Tuba Records og VME (tidligere Voices Of Wonder) distribuerer norsk og utenlandsk musikk i stadig større kvanta. Ephemera, Ralph Myerz & The Jack Herren Band, Dimmu Borgir, Paperboys og Folk & Røvere er blant salgssuksessene hos den uavhengige distributørtroikaen.

- Det er blitt hevdet at et av norsk platebransjes problemer tidligere var at indiedelen var så svak, men slik er det ikke lenger. Tuba, VME og Bonnier Amigo er slanke og smidige organisasjoner. Vi ser at indieaktørene kvitter seg med kredibilitetsbehovet de hadde tidligere, og da blir de enda flinkere til å tjene penger, mener Faro-redaktøren.

TENDENSEN TIL FÆRRE store internasjonale aktører i platebransjen minner om situasjonen i luftfarten, hvor alliansene blir større og store flyselskaper som KLM, Air France og Alitalia snuser på hverandre.

Hvis Warner kjøpes opp av BMG eller EMI, sitter verden igjen med fire multinasjonale storselskaper. De andre er Sony Music og markedsleder Universal Music, sistnevnte selv et resultat av sammenslåingen mellom Universal og PolyGram for fem år siden.

- Den store oppturen for platebransjen siden sekstiåra og fram til litt utpå nittitallet ga dem komplett kontroll over markedet. Når de møter veggen, oppdager de at alle avdelinger er overbemannet, særlig i administrasjonen, mener Slettemark, og peker på at det unikt høye platesalget i Norge ikke betyr noen ting når toppsjefene i de multinasjonale selskapene svinger sparekniven.

- Det ligger i internasjonale storselskapers natur. De har ingen sympati for lokale forhold. Vi vil nok se at de multinasjonale selskapene vil få mindre armslag til å signere norske artister. Det vil bli slutt på såkalte kred-signeringer, og enda høyere krav til salgstall og inntjening, mener han.

HVIS ENDEN PÅ VISA blir at EMI kjøper opp Warner, betyr det tøffe nedbemanningstiltak - igjen. Det er noe som ikke gjør Per Eirik Johansen lystig til sinns; dette var han med på da Virgin og EMI ble slått sammen for et drøyt år siden.

- Det er den verste prosessen jeg har vært med på i hele mitt arbeidsliv, mener han.

Fred Engh i Warner Music Norge orker ikke å ta sorgene på forskudd.

- Man hører så mye rart. Det ropes ulv, ulv hele tida. Dette er ikke noe vi prater om. Og skjer det noe, vil det ikke være noe vi får gjort noe med uansett. Jeg får si som de gjør i fotballen, vi tar en kamp av gangen og fokuserer på våre egne prestasjoner, sier Fred Engh.

EN KNUST BRANSJE: Platebransjen møter veggen etter en opptur fra helt tilbake til sekstiåra.