RYANAIR: Vår rikdom og jakt etter billigere produkter, varer og tjenester er med på å presse lønns- og arbeidsvilkår — men det blir først ukomfortabelt når det er vilkårene her hjemme som presses. 
Foto: John T. Pedersen
RYANAIR: Vår rikdom og jakt etter billigere produkter, varer og tjenester er med på å presse lønns- og arbeidsvilkår — men det blir først ukomfortabelt når det er vilkårene her hjemme som presses. Foto: John T. PedersenVis mer

Hjelp, vi er rike

Prisen for billige Ryanair-billetter er et samfunn med større forskjeller. Men har vi egentlig tenkt til å ta opp kampen mot globaliseringen, spør Geir Ramnefjell.

I fjor høst vakte en professor ved Handelshøgskolen i Bergen (NHH), Rögnvaldur Hannesson, en viss oppsikt med et kontroversielt utspill i Bergens Tidende. Nordmenn tjener for godt, mente Hannesson. Det vil si: De minst produktive av oss tjener for godt. «Mange nordmenn er for lite produktive og kan ikke forsvare lønnen som tilsvarer den laveste lønnen i Norge.» Han fikk støtte av NHO-sjef Kristin Skogen Lund: «Velstandens bakside er at det å ha en person i arbeid i Norge koster minimum en halv million kroner. Du skal være ganske effektiv og levere en god del verdi for å forsvare denne utgiften», uttalte hun til avisa.

At du er «for lite produktiv», skyldes ikke nødvendigvis mangler ved egen innsats. En kabinansatt i Ryanair som tjener 115 000 kroner i året jobber sikkert like hardt som en NHH-professor, men han befinner seg uheldigvis i et yrke som i større grad er utsatt for sterk, internasjonal konkurranse. Hannesson er en anerkjent forsker med internasjonalt nedslagsfelt, men foreløpig er det tross alt ikke aktuelt å erstatte lønns- og arbeidsvilkår for norske professorater med nivået i for eksempel Spania - som nå har en hær av arbeidsledige, mange av dem med lang universitetsutdannelse.

Forrige uke kunngjorde Jens Stoltenberg at han ikke vil fly med Ryanair, det samme stiller hele regjeringen seg bak. De ønsker å markere at de ikke godtar selskapets kreative bruk av lønns- og arbeidsbestemmelser, etter at LO først hadde gjort det klart at de boikotter selskapet. Ryanair har en fast base på Rygge, der de ansatte har bosted og tilbringer sin fritid. Likevel skatter de til Irland, og har ikke gleden av å være under vingen av norske arbeidslivsbestemmelser. Grunnlaget er dermed lagt for en temmelig mager og usikker tilværelse.

Når de kabinansatte i Ryanair kommer ned på et så lavt lønnsnivå, blir de «produktive nok». Jo mindre de tjener, desto billigere billetter kan selskapet selge - blant annet til nordmenn, som tjener så godt at de kanskje egentlig hadde hatt råd til mer normale priser. Vår rikdom og jakt etter billigere produkter, varer og tjenester er med på å presse lønns- og arbeidsvilkår - men det blir først ukomfortabelt når det er vilkårene her hjemme som presses. Billig kinesisk arbeidskraft regner vi nærmest som en naturlov. Hvor i denne åpne, globale økonomien som vi er en del av - og nyter godt av, skal vi sette ned foten?

I luftfarten har regjeringen allerede gjort en markering - mot Norwegian-sjef Bjørn Kjos. Han fikk ikke lov til å ansette personell på asiatiske lønns- og arbeidsvilkår, og svarte straks med trusler om utflagging. Det lyder som et ekko fra rederinæringen noen tiår tilbake. I striden rundt Ryanair forteller Stoltenberg at han har igangsatt utredning av lov- og regelverket knyttet til arbeidsvilkår i luftfarten. Han håper jussen skal stå ham bi. Erna Solberg har meldt seg på i debatten, og forteller at heller ikke hun flyr med Ryanair - men framhever at det skyldes prisingen som gjør at billettene blir dyrere enn reklamen først forteller deg, i tillegg til at hun har en søster som jobber i SAS. Rent prinsipielt, bortsett fra at familien bør holde sammen, mener hun også selskaper som holder til i Norge bør skatte her, legger hun til. Å være partiet som viser mest omsorg for norske arbeidstakeres rettigheter er som kjent blitt en konkurranseutsatt posisjon. Så spørs det bare hvor mye Høyre etter hvert vil høre på LO, og hvor mye de vil høre på NHO-sjef Kristin Skogen Lunds fortelling om «velstandens bakside».

Men hva kan egentlig Jens Stoltenberg og Erna Solberg gjøre? Ryanair takket for gratisreklamen, og hevder selv at den siste tidens debatt har ført til økt salg av deres billigbilletter. Espen Andersen er førsteamanuensis og ekspert på internasjonal flybransje ved Handelshøyskolen BI. Han sammenlikner appetitten på billige flyreiser med svenskehandel og nordmenns iver etter prisgunstig kjøtt og sprit. Bor du i Oslo og handler i Sverige for over tusenlappen, er det god butikk. Da hjelper det lite at norske politikere hever en moralsk pekefinger, rakker ned på harryhandel og snakker om å støtte norsk landbruk, mener han ifølge Dagsavisen.

Vi kan jo gjøre som Andersen antyder: slutte med landbrukssubsidier, altså avvikle norsk landbruk - og tillate asiatiske lønnsvilkår på norske fly. Da er vi godt i gang med å demontere den norske modellen. Hvem er nestemann ut?

Det er en enkel sak å dytte samfunnsutviklingen i den retningen NHH-professor Hannesson og NHO vil. Men da undergraver man samtidig det særnorske grunnlaget for vår velstand - nemlig at også vanlige lønninger er på et anstendig nivå, slik at de fleste av oss har muligheten til å bli fullverdige økonomiske deltakere i samfunnet. Utfordringen for NHO, norske politikere og godt betalte økonomer er hvordan vi skal klare å fortsette å ha det slik.