Tromsø 20180507.
Luftambulansefly fra Lufttransport på Tromsø Lufthavn.
Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix
Tromsø 20180507. Luftambulansefly fra Lufttransport på Tromsø Lufthavn. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpixVis mer

Hjelp, vi flyr ambulanse

Den beste løsningen finner vi ikke innenfor det snevre synsfeltet som ideologiske skylapper skaper.

Meninger

Striden om luftambulansetjenesten i Nord-Norge har alt som skal til for å bli en brennhet sak. Den er distrikstdebatt, helsedebatt, beredskapsdebatt, privatiserings- og anbudsdebatt på én gang. Den er kanskje også en debatt om ulovlige aksjoner fra arbeidstakere, da tjenesten nesten ble satt ut av spill. I tillegg har den fått en habilitetsdimensjon fordi styreleder i Helse Nord, Marianne Telle, har sittet i en dobbeltrolle. Hun avklarte ikke sin habilitet, da bemanningsselskapet hun er administrerende direktør for, inngikk en intensjonsavtale om å rekruttere mannskap til flyene dersom Babcock Scandinavian Airambulance vant anbudet om å drive luftambulansetjenesten.

I en slik giftig, politisk coctail er det vanskelig å finne fram til løsninger som er gode og veloverveide. Det er trygt å si at anbudsprosessen nå mangler helt grunnleggende tillit.

I anbudsreglene for luftambulansen slås det fast at kvalitet skal veie tyngre enn pris, 60 mot 40 prosent. Derfor har det skapt mye oppmerksomhet at anbudsrunden endte med ny operatør, Babcock, til tross for at den kom på fjerdeplass i kategorien «kvalitet». Den var 47 millioner billigere enn Lufttransport, som driver tjenesten i dag. Det som ikke har kommet så godt fram er at kvalitetsforskjellen ble regnet som relativt liten sammenliknet med utslagene i pris. 47 millioner kroner kan komme godt med i andre deler av helsetjenesten. Det blir likevel for enkelt å slå fast at alt dermed er såre vel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Luftambulansetjenesten er en spesialisert tjeneste med helt særegne krav til presis utførelse. Det kan stå om livet, og behandlingen begynner ikke på sykehuset, men allerede i det ambulansen står utenfor stuedøra. Luftambulansen i nord opererer også over avstander som det er vanskelig å ta inn over seg. Mellom Tromsø og Kirkenes er det 428 kilometer i luftlinje, like langt som fra Oslo til Bergen og halvveis tilbake. Å få luftambulansen til å fungere knirkefritt er særlig viktig fordi sykehusstrukturen legger opp til sentraliserte enheter for å løse stadig mer komplekse oppgaver. Avstandene blir store, behandlingen må fungere på veien.

Tidligere var mye av den ordinære ambulansetjenesten privat. Det samme argumentet - mer kompleks behandling, behov for stabilitet og samhandling - har vært avgjørende for at det meste av dette nå drives av helseforetakene selv. Et utvalg satt ned da Jonas Gahr Støre var helseminister, Akuttutvalget, la fram sin rapport i 2015. Der ble det anbefalt at offentlig drift av luftambulansene bør utredes. Dette er ikke blitt fulgt opp, men avfeid av sittende helseminister Bent Høie med at det ikke er sikkert at det er best om «helseforetakene driver flyselskap». Det blir for lettvint. Den beste løsningen finner vi ikke innenfor det snevre synsfeltet som ideologiske skylapper skaper.