Hjelp, vi lager skole

«Won't Back Down» prøver å forene semitåreperse og samfunnsdebatt. Det går sånn passe.

FILM: Det finnes en egen filmsjanger som kan kalles «showfilmen». En gjeng glade amatører vil eller må sette opp en forestilling, de er i utgangspunktet talentløse og møter liten tiltro, men ender opp med fulle hus, stående applaus, ny livsvisdom og tårer i øyekroken. «Won't Back Down» er skoleversjonen av det samme. Det innebærer langt færre paljetter, men like mange åndeløse «får vi det til»-øyeblikk før jubelen bryter løs. Og det er ingen tvil om hvem vi skal juble for.

Sterke skuespillere
Den fattige alenemoren Jamie (Maggie Gyllenhaal) fortviler over at den falleferdige offentlige skolen ikke tar hensyn til den lille datteren og dysleksien hennes. Hun overtaler den nyskilte og desillusjonerte læreren Nola (Viola Davis) til å trenge seg gjennom et smutthull i loven sammen med henne og gjøre skolen lærerstyrt. «Won't Back Down» handler om veien gjennom denne hinderløypa, og løftes helt klart av å ha så sterke hinderløpere: Gyllenhaal og Davis er begge overbevisende, karismatiske skuespillere som får publikum til å tro det de tror og føle det de føler.

Debatt og semitåreperse
Det er heller ingen tvil om at det amerikanske skolesystemet, der små barn mer eller mindre er fortapt fra dagen de begynner på en underfinansiert skole i bykjernen, fortjener noen drag pepper og vel så dét. Men det spørs om debatten er tjent med optimistiske aktiviststykker som «Won't Back Down», som forsøker å lage en amalagam av kompleks samfunnsdebatt og semitåreperse om David og Goliat, og som fremstiller løsningen som nærmest gitt, bare du har hjertet på rett sted, stå på-vilje og et cheesy slogan. Filmen er også dels klønete laget, med underlige kameraskift og umotiverte aksebrudd.

I det lille
Det mest interessante og troverdige skjer i det lille, i de små frustrasjonene og dilemmaene. Læreren som tror på fagforeningen som idé og prosjekt, men er uenig i hva de gjør. Aktivisten som takker nei til et subtilt forsøk på bestikkelse, men må leve med å ha avslutt noe hun virkelig ville behøvd. Her ligger åren til en god film. Men det blir med antydningen.