UNDERSKUDDSFORETAK:Nordmenn er generelt ulønnsomme, viser statistikken fra SSB. Slik har vi valgt å ha det. Foto: Torbjørn Grønning/ Dagbladet.
UNDERSKUDDSFORETAK:Nordmenn er generelt ulønnsomme, viser statistikken fra SSB. Slik har vi valgt å ha det. Foto: Torbjørn Grønning/ Dagbladet.Vis mer

Hjelp, vi lønner oss ikke!

Vi må ut av landet alle sammen, før vi går konk, skriver Anne Marte Blindheim.

La oss først rykke tilbake dit saken startet. Innvandring lønner seg ikke, meldte SSB utover hele forsida til Dagens Næringsliv før pinse. Innvandrere fra såkalte lavinntektsland lønner seg aller minst, både på kort og lang sikt. Innvandrere fra Vesten og Øst-Europa, de typiske arbeidsinnvandrerne, lønner seg på kort sikt, men på lang sikt bidrar også de negativt i statsregnskapet. Effekten av nyheten var umiddelbar: «De tapper oss for penger», skrek folk i kommentarfeltene på nett, og Frp-leder Siv Jensen utnyttet spillerommet til å kreve en strengere innvandringspolitikk.

Det å skulle omregne et menneskes verdi i kroner og øre, er et kynisk prosjekt. Menneskeverd måles ikke i lønnsomhet. Men noen ganger, som når man skal lage framskrivninger om norsk økonomi, er det nødvendig å finne ut hvor mye hver enkelt tar ut, fyller på, og hvordan dette vil utvikle seg framover. Slik ser vi hvor lenge vi kan leve som nå, og om — eventuelt når og hvordan — kursen må justeres. Men det føles problematisk når man bare tar for seg én gruppes innvirkning. Tittelen på SSBs mye omtalte statistikk fra forrige uke er «Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring». Det hadde vært interessant å se tallene for resten av befolkningen, når man først skal diskutere framtidas makroøkonomi.

Det handler ikke om at noen skal stenges ute. Det er ikke mye å hente i innvandringspolitikken, det er det bred enighet om. Norge er tilsluttet internasjonal konvensjoner. Mennesker fra land utenfor EØS får ikke komme til Norge uten at de har krav på beskyttelse eller uten at det ligger sterke menneskelige hensyn bak, uten at de har jobb som krever høyere utdanning eller spesialistkompetanse, er gift med eller barn av en med fast opphold i Norge. Norge har en streng innvandringspolitikk.

Mitt hovedpoeng kommer fram i bisetning i DNs sak. Årsaken til at heller ikke arbeidsinnvandrerne lønner seg over tid, er at de blir som nordmenn, de får barn og får krav på barnehageplass, de blir syke og får krav på sykepenger, de blir gamle og skal ha sin pensjon. Allerede på første side i rapporten kommer det fram at dette ikke egentlig handler om innvandrere, men om befolkningen generelt og hvordan vi har innrettet samfunnet. Nøyaktig hvordan ligger nordmenn an i lønnsomhet i forhold til innvandrere fra lavinntektsland og innvandrere fra Vesten og Øst-Europa? Midt imellom, er svaret fra SSB-forskeren. Hver nordmann, hver person bosatt i Norge er et underskuddsforetak, sett med statistikerøyne. En bølge av nyfødte etniske nordmenn, ville gitt samme effekt på statsfinansene som med en bølge av innvandrere, ifølge SSB. Skal vi følge den negative logikken, må vi alle sammen ut. Da er det best for systemet at det ikke bor folk her.

Det sier seg selv at dette ikke er svaret. Tvert imot, Norge trenger folk. Dette handler om den gode, gamle kakeformelen. Oljen har gitt oss mye kake. Blir vi flere, blir det flere å dele på. Akkurat nå er vi alle kakemonstre. Vi spiser for mye i forhold til hvor mye vi bringer til bordet. Det å være underskuddsforetak er vår luksus, som vi har kunnet unne oss. Det gjelder unge, gamle, menn, kvinner, etnisk norske, innvandrere. Det kunne ha vært laget skremselsstatistikk på mange grupper. Dersom vi vil ha like mye kake til hver i åra framover, uten å øke skattene til samme nivå som andre velferdsstater, må vi sørge for at det blir levert mer kake. Løsningen er kvalifisering og inkludering til arbeidslivet for så mange som mulig, uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Nøkkelen til å få det til, er å forstå de dype årsakene til at noen havner utenfor.

Framskrivinger fra SSB er bare framskrivinger. Tall og statistikk bestemmer ingenting. Det er mennesker som bestemmer hvordan mennesker skal tas imot i arbeidslivet. Og så det er viktig å huske at det alltid vil være forskjell på hva folk kan levere. Noen vil komme med kjeks, andre med bløtkake. Noen vil ikke kunne levere, men de må få spise, de óg. Gode trygdeordninger må ligge i bunn. Det handler om å sikre at alle skjønner konseptet: vi leverer etter evne, spiser etter behov. Da slipper vi å skule på hverandres tallerkener og holde orden på naboens kakestykker. Og så var det det med menneskeverd, da. Det er tross alt bedre å ha gjester ved bordet, enn å sitte alene på fest med all kake i hele verden.

Dagbladet ser seg nødt til å stenge debatten, på grunn av sjikanerende innlegg.