Hjelpe meg for et trøkk

Gluecifer røsket opp i en litt doven Øyafestival i går. I dag ventes det høyere temperatur på Kalvøya.

KALVØYA (Dagbladet): Det var først da Gluecifer erklærte scenen for sin, at det minnet om en utendørsfestival på Kalvøya.

Øyafestivalen er ikke arenaen for de hyttede never og bråkjekk rock'n'roll-attityd. Mange artister trives best ved å se ned på sine egne sko. Antrekket er nerdete og musikken innadvent.

Derfor var det befriende å få sanger Biff Malibu og tegnerserierockerne i Gluecifer på banen. Før de kuppet Kalvøya, hadde lydanlegget gått på tomgang.

Ikke skjønte jeg hva Påsan gjorde fra scenen, eller hvorfor noen gidder å invitere et urkjedelig band som Ladybug Transistor fra New York.

Nei, nå var det tid for ekte rock med baller og kjappe og frekke meldinger mellom låtene om syke svensker og Jens Stoltenbergs og Thorbjørn Jaglands underliv.

Gluecifer har turnert utrolig mye, og det vises på scenen. De spiller kontrollert og stramt. Kompet driver og de elektriske gitarene røsker opp i øregangene.

Bandet har levert tre cd-er. På den siste - «Tender is the Savage» - viser Malibu, Captain Poon, Raldo Useless og Joe Average at de ikke firer på krava, men fortsetter å forberde sin storkjefta punkrock.

Og vi skal være glad for at det fins band som ikke gjør annet enn å pøse ut klassisk uptemporock a la Iggy Pop, Stooges m.fl.

RÅKJØR-ROCK: Det ble en rolig dag for hjelpekorpset på Øyafestivalen, selv om Gluecifer med Biff Malibu i spissen røsket opp i publikum med sin rå og bredbeinte posørrock.