Foto: AFP
Foto: AFPVis mer

Hjelpeløs statsminister - borgerkrig truer Irak

Mens statsminister Nouri al-Maliki sitter isolert og nederlagsdømt i Bagdad, trues Irak av full borgerkrig og innblanding utenfra.

Kommentar

TAPET AV de mest strategiske delene av Mosul i Nord-Irak kom som et sjokk på mange, ikke minst på al-Maliki som måtte se at de irakiske hæravdelingene i byen gikk i fullstendig oppløsning da islamistene fra Den islamske staten i Irak og Levanten, ISIL, gjennomførte sin drastiske og blodige aksjon. 

Frykten er at hele Mosul skal bli inntatt og kontrollert av ISIL, noe som vil gi den al-Qaida-inspirerte gruppa fotfeste for å avansere videre.

Da president Bashar al-Assad gjeninntok Aleppo, hadde tydeligvis ISIL en plan B om å trappe opp konflikten i Irak. Fra før av kontrollerte gruppa viktige områder i den sunnimuslimske Anbar-provinsen, blant annet store deler av Falluja og områder rundt Ramadi. Fremdeles har ISIL også betydelige styrker i ørkenområdene i Syria, spesielt i den midtre og nordlige delen. Derfra og fra deler av Irak lenger sør satte de inn angrepet på Mosul.

EN AV ÅRSAKENE til ISILs offensiv akkurat nå er trolig også at statsminister al-Maliki gjorde det dårlig under valgene i Irak i april og at hans popularitet er synkende. Han har fått et forverret forhold til sine kurdiske samarbeidspartnere som har sin egen sjølstyrte region i Nord-Irak, og han har opplevd at mange av hans sjiamuslimske trosfeller mer eller mindre har gitt ham opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det må også bekymre al-Maliki at de kurdiske soldatene i Nord-Irak i hvert fall foreløpig ikke har løftet en finger for å hjelpe den regulære irakiske hæren i og rundt Mosul. Men også for kurderne vil det være bekymringsfullt om de militante islamistene styrker sin stilling såpass mye i Irak at kurdiske soldater vil bli involvert, enten de ønsker det eller ikke.

DEN STORE HELTEN blant islamistene nå er Abu Bakr al-Bagdadi som leder ISIL og har som mål å gjeninnføre det islamske kalifatet som ble oppløst av Tyrkias landsfader Mustafa Kemal i 1924. Meldinger fra regionen går ut på at flere sunnimuslimske militsgrupper som tidligere har vært mot det sjiadominerte Maliki-styret, nå slutter seg til ISIL.

Al-Maliki kan ikke gjøre stort med det, annet enn å prøve å kjøpe opp sunnimuslimske stammehøvdinger og andre sunniledere slik han har gjort tidligere.

Det store spørsmålet er også hva den militante sjiamuslimske lederen Muqtada al-Sadr gjør i denne situasjonen. Foreløpig har han bedt sine tilhengere mobilisere for å forsvare «hellige steder» mot ISILs angrep.

Han var sterkt involvert i den irakiske borgerkrigen for noen år siden, men la ned våpnene. Hans Mahdi-milits var da den sterkeste interne militære organisasjonen i Irak, og al-Sadr kan trolig mobilisere titusener av tilhengere for eventuelt å prøve å stanse de sunnimuslimske islamistenes framgang. Men gjør han det, er det i realiteten full borgerkrig i Irak igjen.

SÅ SPØRS DET hva nabolandet Iran vil gjøre. Selv om iranerne ikke har vært direkte involvert i Irak på lenge, er de sjiamuslimer som al-Maliki og al-Sadr - med et historisk nært forhold til sistnevnte. Men for iranerne vil det også være av strategisk betydning å svekke ISIL så mye som mulig i Irak. Militante sunnimuslimske naboer, som internasjonalt omtales som terrorister, er ikke det regimet i Teheran ønsker seg mest.

Mens ISIL tidligere hadde stor framgang i Syria, er det altså Irak den militante organisasjonen nå konsentrerer seg mest om. Men for disse ekstremistene er det ikke grenser som teller, men territorier. Assad sitter fremdeles også utrygt i Damaskus selv om hans soldater er i framgang. Den innenlandske al-Nusra-fronten er ennå i full aktivitet, selv om den også har lidd en del nederlag i det siste. Og ISIL kan fort flytte soldater fra Irak til Syria, hvis det blir nødvendig.

MANGE ANSLAG går ut på at ISIL har minst ti tusen mann under våpen, men tallet er usikkert. Det som er sikkert, er at tusenvis av utenlandske jihadister med erfaring fra Afghanistan og andre land, utgjør en hard kjerne og at det ikke skorter på verken penger eller våpen. ISIL har forsyningslinjer både i Syria og i Irak og mellom landene.

Så gjenstår det å se hva den irakiske hæren kan gjøre i situasjonen som har oppstått. Hæren består for den meste av sjiamuslimer, men har dårlig kamperfaring og mange illojale soldater. Slik er det i et land som nesten har vært i oppløsning siden amerikanerne invaderte i 2003.

DET ENESTE BILDET: Dette er det eneste bildet internasjonale nyhetsbyråer har av ISIL-leder Abu Bakr al-Bagdadi. Foto: AFP
DET ENESTE BILDET: Dette er det eneste bildet internasjonale nyhetsbyråer har av ISIL-leder Abu Bakr al-Bagdadi. Foto: AFP Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook