Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Selvmord og læring

Hjelpen som hindrer selvmord

Dagbladet mener: Man får inntrykk av et helsevesen som venter på at folk i krise skal ta kontakt.

OVERLEVERNE: Anniken Bakken Lundberg prøvde å ta sitt eget liv. Her sammen med mor Heidi Bakken Lundberg, far Ole-Hermann Gudim Lundberg og hunden Potter. Familien forteller sin historie i Dagbladets reportasjeserie om hva som kan hindre selvmord. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
OVERLEVERNE: Anniken Bakken Lundberg prøvde å ta sitt eget liv. Her sammen med mor Heidi Bakken Lundberg, far Ole-Hermann Gudim Lundberg og hunden Potter. Familien forteller sin historie i Dagbladets reportasjeserie om hva som kan hindre selvmord. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer
Meninger

Hvert døgn forsøker 16 nordmenn å ta livet sitt. Selvmord er et alvorlig folkehelseproblem som krever mer enn åpenhet for å løse. I en serie reportasjer de siste ukene har Dagbladet sett nærmere på overleverne; hva som reddet dem som forsøkte å begå selvmord og hva som kan hindre at de prøver igjen. Mer ressurser til psykisk helse er nødvendig, men det er også spørsmål om eksisterende kompetanse og ressurser finner hverandre, og om vi klarer å lære av dem som lykkes.

Mange av dem som begår selvmord, har hatt kontakt med helsevesenet siste året før de ender livet. Det er heller regelen enn unntaket. Flere har blitt reddet på legevakten, og blitt sendt hjem uten oppfølging eller at noen kontakter pårørende av hensyn til taushetsplikten. Loven åpner for å bruke skjønn, ikke minst når det gjelder yngre pasienter. Taushetsplikten er der for å beskytte pasienten, ikke for å hindre pårørende i å få livsviktig informasjon.

Pårørende er en av de viktigste hjelperne i kampen mot selvmord, men trenger selv hjelp og støtte. Hjelpen er der, men er vanskelig å få tak i. Gjennom reportasjene kan man få inntrykk av et helsevesen og et hjelpeapparat som venter på at folk i krise skal ta kontakt. De som lykkes er de som er mer aktive og pågående, som setter taushetsplikten til side når det er helt nødvendig, og som tar kontakt og følger opp.

Bærumsmodellen kom i stand etter at en psykologspesialist oppdaget at 250 pasienter årlig ble skrevet ut av Bærum sykehus uten systematisk oppfølging. Nå tar en helsesykepleier kontakt og kartlegger hver enkelts behov, og i dag er det svært sjelden de opplever at noen gjentar selvmordsforsøket eller tar livet av seg. Det er en uvanlig oppløftende statistikk ettersom vi vet at forsøk er den største risikofaktoren for å gjennomføre et selvmord. Resultatene burde oppmuntre flere til å lære av modellen.

DÅRLIG: Helseminister Bent Høie erkjenner at regjeringen har gjort for dårlig jobb med å forebygge selvmord. Video: Jørn Harald Moen / Dagbladet Vis mer

I sin nyttårstale framhevet statsminister Erna Solberg behovet for kartlegging. Hun mente det var viktig å finne årsakene til selvmord for å drive forebygging. Det er riktig at årsakene er kompliserte og sammensatte, men heller ikke ukjente. Mens vi venter på handlingsplaner og strategier, er det ingen grunn til å vente med å lære av dem som har lyktes i helsevesenet, på skolen og blant pårørende. Reportasjene i Dagbladet er dyster lesning, men viser at det er tiltak og metoder som kan redde flere liv.

Hele Norges coronakart