HJELPEPLEIER: Mette Nord ble tirsdag valgt som ny leder etter Jan Davidsen i Fagforbundet. Dermed er det to hjelpepleiere som er mektigst i LO. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
HJELPEPLEIER: Mette Nord ble tirsdag valgt som ny leder etter Jan Davidsen i Fagforbundet. Dermed er det to hjelpepleiere som er mektigst i LO. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixVis mer

Hjelpepleierne ruler

De to mektigste fagforeningslederne i Norge er tidligere hjelpepleiere. Den nye lederen i Fagforbundet, Mette Nord, er i likhet med LO-leder Gerd Kristiansen, tidligere medlem av YS.

Meninger

Gerd Kristiansen og Mette Nord er begge tidligere medlemmer av det tidligere Helse- og sosialforbundet som var en del av YS. YS ble dannet som en politisk uavhengig motvekt til LO og er fra Youngstorget blitt ansett som et såkalt "gult" forbund. Nå sitter de to som ledere for henholdsvis Norges største hovedsammenslutning, LO, og Norges største forbund, Fagforbundet, som utgjør mer enn en tredjedel av LOs medlemmer. De leder henholdsvis 900 000 og 330 000 medlemmer.

Det ligger ingen spesiell dramatikk i dette, bortsett fra at begge er kommet til makten med avtroppende Fagforbundsleder Jan Davidsens hjelp. På samme måte som den første kvinnelige LO-lederen, Gerd-Liv Valla, ble det. Men det illustrerer en interessant utvikling i arbeidslivet.

Den gamle mannsbastionen LO, som i mange tiår er symbolisert av industriarbeidere og gutta på gølvet, i kjeledress og med slegge, blir nå ledet av kvinner fra offentlig sektor. Faktisk fra et av de såkalte "trøste- og bære-yrkene". Det bidrar i seg selv til å utvide synet på hvem som i dag utgjør arbeiderklassen og på hvem som bidrar til verdiskapningen. I mange år har det vært slik at mannlige LO-medlemmer i industrien har ment at de står for verdiskapningen, mens ansatte i offentlig sektor blir finansiert av dem. Det er et syn som er på vikende front, både i LO og i politikken.

Dessuten er mannlige industriarbeidere i Norge en mer truet dyreart enn omsorgsarbeidere. Selv om det har vært solid vekst i sysselsettingen i både privat og offentlig sektor siden 2005, er det i et langsiktig perspektiv størst behov for arbeidstakere i helse- og omsorgsbransjen, på grunn av eldrebølgen. Det burde gi helsefagarbeidere, som Kristiansens og Nords, kjernemedlemmer en viss drahjelp av de store markedsmekanismene.

Vårens LO-kongress og det pågående landsmøtet i Fagforbundet symboliserer slik sett en forskyvning av makt fra menn til kvinner,  fra privat sektor til offentlig sektor. Mens det tidligere har vært en viss spenning mellom Fagforbundet og LO-ledelsen, vil trolig samarbeidsklimaet bli bedre når lederne har samme bakgrunn.

Det er heller ingen tvil om at de som før titulerte seg som hjelpepleiere og som nå går under betegnelsen helsefagarbeidere, har noe å slåss for. Lønnsnivået i yrket er lavt, enten det jobbes i sykehusene eller i kommunene. Og selv om kampen for likelønn er nesten like gammel som kvinners stemmerett, virker den evigvarende, enten LO-lederen er kvinne eller mann. Nå viser tabeller presentert på Fagforbundets landsmøte at andelen såkalt lavtlønte kvinner har sunket noe de siste åra, men slett ikke nok til å avblåse kampen for likelønn.

Viljen og motivasjonen for fagorganisering ser ut til å være større blant kvinner enn blant menn. I LO er kvinnene i flertall. Offentlige utredninger har vist at kvinnene er på frammarsj i mange sektorer, og i enkelte av dem i rent flertall.
Det slående bildet på dette er at svært mange topposisjoner i arbeidslivets er bekledd av kvinner. Det er nesten så man kan føle omsorg for den nye arbeidsministeren som er mann og fra Frp, Robert Eriksson. De fleste arbeidsgiverorganisasjoner, som NHO, KS, Spekter, Virke og Staten ledes av kvinner. Og mange av deres viktigste motparter i arbeidstakerorganisasjonene er kvinner.

Men at LO i 2013 skulle styres av to gamle hjelpepleiere, det var ikke lett å se for seg før de plutselig var der. I all sin makt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook