Hjelper deg å lese dikt

Har skrevet Norges første håndbok i lyrikklesing.

(Dagbladet.no): - Vi vil at noen flere skal lese lyrikk, og spesielt de tekstene vi har satt sammen, sier Eirik Vassenden.

Sammen med Jørgen Magnus Sejersted har han skrevet «Lyrikkhåndboken», den første norske håndboka i lyrikk. De to, som begge underviser i litteratur ved Universitetet i Bergen, har valgt seg ut de 101 viktigste norske diktene fra middelalderen og fram til i dag. Hvert dikt er utstyrt med en egen tolkning, samt bakgrunnsopplysninger.

- I poesiformidlingen har vi opplevd at det er en terskel man må komme seg over ved hver tekst. Vi har laget et verktøy, en slags murbrekker, for å hjelpe folk å komme inn i disse tekstene, fortsetter Vassenden.

Bør leses langsomt

De mener at lyrikk gjerne blir forbundet med en aura av mystikk, som gjør det vanskelig for mange å komme inn i det.

- Skal en lese en diktsamling, må tar det litt lengre tid per ord enn med en roman. Dikt bør leses langsomt, og en bør ikke gi opp ved første uklarhet, sier Vassenden.

- Men det varierer litt. Noen dikt kan leses fort, for å få en stemning eller et inntrykk, skyter Sejersted inn.

Egen lyrikk-kanon

HÅNDBOK: Jørgen Magnus Sejersted (t.v.) og Eirik Vassenden har skrevet Norges første håndbok i Lyrikk. Foto: MARIE L. KLEVE
HÅNDBOK: Jørgen Magnus Sejersted (t.v.) og Eirik Vassenden har skrevet Norges første håndbok i Lyrikk. Foto: MARIE L. KLEVE Vis mer

Boka rommer også, i form av de 101 utvalgte diktene, en egen norsk lyrikk-kanon. Forfatterne har plukket ut de diktene de mener har vært viktigst i løpet av de siste 400 årene. Noen på grunn av kvalitet, andre fordi de representerer sentrale trekk ved litteraturhistorien.

Blant diktene i utvalget er «Draumkvedet», Bjørnsons «Ja, vi elsker dette landet», Wergelands «Pigen på anatomikammeret», Garborgs «Mot Soleglad», og nyere dikt som Jon Fosses «Eg er ikkje lenger» og Tone Hødnebøs «Å elskede».

Noen dikt har blitt forbigått, rett og slett fordi de har blitt omtalt så mye fra før. «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder er et eksempel.

- Det tenkte vi kunne få lov til å hvile litt, sier Vassenden.

- Føler dere at det er risikabelt å sette sammen en slik kanon?

- Nei. Det blir gjort stadig vekk. Folk lager antologier og pensumlister. Det er lett å diskutere hvorfor ikke det og det diktet er med. Det er et standardspørsmål som har et standardsvar: Jo, selvfølgelig kunne det vært med, sier Sejersted.

Høy kvalitet

De synes det er mer risikabelt å presentere korte tolkninger og lesninger av hvert enkelt dikt, dikt som har blitt tolket og analysert på utallige måter tidligere.

- Lesningene kan kanskje bli oppfattet som fasiter, men det vi vil, er å åpne diktene, sier han.

- Hva synes dere om kvaliteten på norsk lyrikk de siste årene, etter å ha jobbet med boka?

- Jeg føler meg ganske sikker på at noen av de nyere tekstene vil har tatt med vil bli stående. Jeg har ingen betenkeligheter med å stille Steinar Opstad, Tone Hødnebø og Øyvind Rimbereid, ved siden av de andre navnene. Det er gode utsikter for norsk lyrikk, mener Vassenden.

Lyst til å lese eller skrive dikt selv? Klikk deg inn på Diktkammeret.