Hjem mot sin vilje?

I DAGBLADETS

leder 1. september anklages jeg for å sende flyktninger tilbake til Irak. Lederen avsluttes med et krav om at jeg høyt og tydelig presiserer at Norge ikke sender flyktninger tilbake til en krigssone. Jeg har ingen problemer med å presisere dette høyt og tydelig. Norge sender ikke flyktninger til krigssoner mot deres vilje. Irakiske flyktninger i Norge utsettes ikke for noe press om å reise hjem. Personene Dagbladet har i tankene er personer som norske myndigheter etter minst to grundige vurderinger, klart mener ikke er flyktninger. Staten har et tilbud om kost og losji til asylsøkere mens deres søknad er til behandling. Dersom søknaden avslås og klagen ikke fører fram, faller dette tilbudet bort. Slik er det for alle med endelig avslag, også for irakere. Det er i dag mulig å reise tilbake til Irak, og mange gjør det uten problemer. Det forhold at det er opprør i Najaf, betyr ikke at det er krigstilstand i hele Irak. De fleste irakere som har søkt asyl i Norge, kommer fra Nord. Der har forholdene vært stabile.

JEG FORVENTER

at irakere som får endelig avslag på asylsøknaden sin, reiser tilbake frivillig. De tilbys hjelp til å returnere. Rundt 180 irakere har hittil fått slik hjelp av Den internasjonale organisasjonen for migrasjon, IOM. Til sammenligning opplyser UNHCR at de har hjulpet

13 500 irakere hjem det siste året. Selv om UNHCR selv ikke er til stede inne i Irak, har organisasjonen satt i gang et omfattende reintegreringsprogram for tilbakevendte irakere gjennom samarbeid med lokale organisasjoner. Kapasiteten til å ta i mot hjemvendte styrkes, men foreløpig advarer UNHCR mot massereturer. De relativt få irakerne som er hjulpet til å reise hjem fra Norge, kan umulig utgjøre noe problem i så måte.