OMSORG: TNR/Omsorgsprogram for hjemløse katter er utbredt i flere land. Bildet er tatt på en av institusjonene som tar imot dyr for omplassering. Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet
OMSORG: TNR/Omsorgsprogram for hjemløse katter er utbredt i flere land. Bildet er tatt på en av institusjonene som tar imot dyr for omplassering. Foto: Håkon Eikesdal / DagbladetVis mer

Debatt: Dyrevern

Hjemløse katter fortjener bedre

Ikke alle vet at flere titalls tusen katter lever som hjemløse i Norge – og at de behandles dårligere her enn mange andre land behandler sine hjemløse dyr.

Meninger

Den første og eneste offentlige utredning om hjemløse katter i Norge ble publisert i 2001 (Katteutvalget), og slo fast at Norge har et omfang av hjemløse katter som utløser plikt til å iverksette tiltak etter Europeisk konvensjon om beskyttelse av kjæledyr. Årsaken til at hjemløse katter eksisterer er at umerkede og ukastrerte katter vandrer bort fra eier eller blir forlatt – og blir opphav til familier av hjemløse dyr. En eid ukastrert katt kan også bli opphav til hjemløse unger uten selv å være hjemløse.

Den offentlige reaksjonen på hjemløse katter i Norge har ofte vært å snu ryggen til, eller vilkårlige og meningsløse avlivingsaksjoner. Disse er både juridisk og etisk tvilsomme – og ikke minst gjør de vondt verre. En studie fra 2015 viser at ikke bare er avlivingsaksjonene kortsiktige – de bidrar med helt motsatt effekt: Kort tid etterpå økte antallet katter med opptil 200 prosent – ett år etter hadde det stabilisert seg på samme antall dyr som tidligere.

Å «håndtere» utfordringen med forlatte og hjemløse dyr med avliving har imidlertid én effekt – det sprer dårlige holdninger til katter. Man ser at status som «uønsket» legitimerer vold mot katter. Katter er de vanligste ofrene for dyremishandling, og hvert år anmelder NOAH en rekke slike saker. Katteutvalget påpekte at: «Etiske verdier som medmenneskelighet, respekt for liv, evne til empati og omsorg er viktige verdier i dagens samfunn, som vi bør stå vakt ved. Måten denne problematikken adresseres på kan ha etiske ringvirkninger».

Ett av utvalgets forslag var omsorgsprogram, eller TNR-metoden (trap-neuter-release), en internasjonalt anerkjent metode som går ut på at hjemløse katter som bor ute blir fanget inn, kastrert, merket og sjekket av veterinærer. Deretter blir de som har levd ute lenge som hovedregel sluppet ut igjen i sitt revir – der de tas hånd om av frivillige som står for mat og ly.

Vitenskapelige studier viser at kastrering øker livskvaliteten for kattene: Det senker stressnivået og styrker immunforsvaret, forebygger mange typer sykdom og skade, samt bidrar til bedre sosial trivsel i flokken. Også Rådet for dyreetikk anbefalte TNR så tidlig som i 1997: «Rådet (vil) anbefale at det i problemområder gjennomføres et systematisk opplegg for bestandskontroll basert på kastrasjon».

TNR/Omsorgsprogram er utbredt i flere land – blant annet i England, Italia, USA, Canada, Australia, Tyrkia, Israel og Japan – og myndighetene i flere av disse landene bidrar med ressurser til slike programmer. Universiteter som Texas A & M University og University of Central Florida har selv drevet omsorgsprogram for katter og samtidig studert kattene.

Noen katter i omsorgsprogram blir verdenskjente – slik som «The Canadian parliamentary cats» i Ottawa. Ottawa-vintrene gir gjerne temperaturer ned til 20 minusgrader, men kattehusene bygget av frivillige holdt dyrene varme og friske. I 2013 ble de siste fire kattene, som hadde levd i kolonien i 15–16 år, adoptert inn hos frivillige. Ikke mindre kjent er kattene i Tyrkias hovedstad Istanbul – de har også sin egen konto på Facebook, Twitter og Instagram. Myndighetene i byen bidrar med kattehus som settes ut til dyrene, og organiserte kastreringsprogrammer er satt i gang.

Men i Norge er avliving inntil videre det eneste som finansieres av offentlige midler. Politikere vet ofte ikke om at utelevende katter trenger hjelp, eller hva slags hjelp som er effektiv. Å hindre avl hos eide dyr, og innføre regler som ansvarliggjør de som setter flere dyr til verden, er viktig.

Men også Norge bør anerkjenne og fremme omsorgsprogram for å ta vare på dem som allerede er hjemløse. Å gi omsorg til, istedenfor å kvitte seg med, må bli det signalet offentligheten sender ut til samfunnet om hjemløse katter. Ved eksempelets makt vil man kunne komme roten til problemet til livs; katteeiere som ikke synes katten er verdt en innsats.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook