Hjemmeseier

Madrugadas turnéstart fikk hard medfart hos kritikerne, men i Frognerbadet i går slo de hardt tilbake - bokstavelig talt.

Gruppa, som har vært på veien en stund både i inn- og utland nå, hadde valgt en frisk - og helt riktig - strategi. Borte var de innadvendte og mørke stemningene som kjennetegner særlig den siste plata «Nightly Disease», isteden framsto bandet fra en åpen, lys og inkluderende side.

Med valget av åpningslåtene - fra den første ep-en og debutalbumet «Industrial Silence» - satte vokalist Sivert Høyem tonen umiddelbart. Gutta har skjønt at de er på utefestival en tidlig kveld - og ikke på en svett klubb rundt midnatt - og går beinhardt ut, for så å veksle elegant mellom støyende og messende rock'n'roll og tilbakelente, mollstemte sanger - med «Lucy One» og «Shine» som høydepunkter.

Det minner om bandets fine konsert i Badet for to år siden, gutta er bare blitt dobbelt så modne og selvsikre i mellomtida. Den gangen åpnet de festivalen, i år topper de plakaten.

Robert S. Burås (gitar), Jon Lauvland Pettersen (trommer) og Frode Jacobsen (bass), i tillegg til Cato Salsa (innleid på gitar og keyboards), var gledelig fokusert og gjorde ikke så stort vesen av seg, men mot slutten tok det helt av. Høyem vrir seg som i smerte, mens Burås legger ned gitaren og veiver med hendene og «tar en Hendrix» ytterst på scenekanten.

Lyden, som har vært perfekt hele veien, er nå så høy at det nesten ikke er til å holde ut. Når bandet kommer tilbake for ekstranumre blir det nesten et antiklimaks, men de overrasker nå også - med en fin versjon av Rolling Stones' «Sister Morphine». Snakk om revansj!

<B>OVERBEVISTE:</B> Madrugada, med en strålende opplagt og blid vokalist Sivert Høyem i spissen, gjorde de dårlige kritikkene fra turnéstarten til skamme i Frognerbadet i går kveld. Til venstre gitarist Robert S. Burås.