SKODD FOR LØPING: Jo mer du løper, desto mindre demping trenger du i skoene,l mener kommentator Kjetil Rolness. Foto: Erik Berglund
SKODD FOR LØPING: Jo mer du løper, desto mindre demping trenger du i skoene,l mener kommentator Kjetil Rolness. Foto: Erik BerglundVis mer

Hjernevask for joggere

Grip våren! Legg bort skiene, ta fram joggeskoene og ... sleng dem i søpla. Vi bør heller løpe barbeint, slik evolusjonen har skapt oss.

DU HAR BEGYNT Å JOGGE. Du vil ned i vekt, opp i form, føle at du lever. Du trener tre ganger i uka og har meldt deg på ditt første mosjonsløp. Flott! Velkommen til den nye joggebølgen.

Nå vet vi mer enn ved den første på syttittallet. Menneskekroppen er ikke skapt for løping, særlig ikke på asfalt. Du må være godt skodd for å unngå belastningsskader. Derfor har du kjøpt en mengdetreningssko med god demping og maksimal stabilitet. Du har lært at du «overpronerer», og dette må unngås for enhver pris. Du vet også at sko bør byttes en gang i året for å beholde dempingen. Bra. Du er flink og opplyst. Og en god kunde. Men jeg har en nyhet til deg:

ALT DU HAR LÆRT om løping og løpesko, er feil. Her er sannheten:

•Det er ikke mer skadelig å løpe enn å leve.

•Men løpesko anbefalt av leger, ortopeder, sportskjeder og treningsblader kan være skadelige.

•Mangel på ressurser fremmer sunn og effektiv løpeteknikk.

•Barn løper riktigere enn voksne.

•Tidligere tiders folkeslag løper riktigere enn dagens.

•Fattige løper riktigere enn rike.

•Gammeldagse løpesko er bedre enn moderne.

•Enkle sko er bedre enn avanserte.

•Billige sko er bedre enn dyre.

•Nedslitte sko er bedre enn nye.

•Aller best er ingen sko.

•Barfotløpere kan løpe langt, fort og komfortabelt selv på asfalt.

•Med gradvis tilvenning og trening kan de fleste løpe (tilnærmet) barføtt.

HVEM ER DET som sier dette? Stadig flere kjettere, som mener skoindustrien har hjernevasket oss gjennom flere tiår. 60-70 prosent av løpere blir skadet hvert år. Den moderne joggeskoen, oppfunnet av Nike i 1972, har ikke redusert tallene. I stedet har den fått en hel generasjon (eller to) til å forveksle løping med gåing.

Hva skjer når du løper på tykke såler? Du treffer bakken med hælen. Slik vi gjør når vi går, bortsett fra at du lander mye tyngre. Verken bra for helsa eller farten. Hva skjer når du løper uten sko? Du blir tvunget til lande på forfoten. Slik gode løpere gjør.

«Det er en vanlig misforståelse at langdistanseløpere lander på hælen. De lander på tåballen, går ned på hælen og sparker fra med tærne,» skrev løperkongen Audun Boysen i 1955. Tjue år senere ble misforståelsen satt i kommersielt system ved å dytte sålen full av luft, gel, puter, plater, strenger og søyler. Samtidig ble europeiske og amerikanske løpere akterutseilt av kenyanere og etiopere som fikk sin første sko i tenårsalderen. Tilfeldig? Neppe.

DET HANDLER OM å lytte til kunnskap fra andre tider og steder. Journalisten Christopher McDougall hadde vondt i beina og fikk beskjed av tre leger om å slutte å jogge. Han ble kvitt plagene ved å følge oppskriften til Tarahumara-indianere i Mexico: løpe mye, mye mer - i sandaler. Hans mytomane, men underholdende barfotbibel «Born To Run» omvender stadig flere til noe som før var en undergrunnskult eller hippieflørt. Povel Ramels «Ta av dej skorna» er blitt mislukernes resept for bedre helse.

Det handler også om vitenskap. Om biologi og evolusjon. Daniel Lieberman ved Harvard har avdekket hvordan våre forfedre utkonkurrerte neandertalerne med sin utholdenhet som løpende jegere. Selv vår tenkeevne ble utviklet gjennom bokstavelig talt drepende løpeturer etter dyr. Mennesket er født til å løpe, og foten er perfeksjonert som springfjær og støtdemper gjennom millioner av år. Kanskje den fortjener å bli aktivert og stimulert? Vibram FiveFingers, en fleksibel “fothanske” med gummisåle, ble kåret til årets helse-oppfinnelse av magasinet Time i 2007. Salget tredobles hvert år. Barfotfolket “vifter med tærne i ansiktet på de store skogigantene” skriver New York Times. Hvordan tar de utfordringen?

I ET «ÅPENT BREV til løperfellesskapet» skriver toppsjefen i Brooks at barfotløping kun passer for «gasellene blant oss», de med «naturlig løpesett». Men kanskje de andre fikk ødelagt løpesettet av overdempede sko? Brooks' veldøpte «Beast», joggeskoens svar på Hummer, er trolig like helsefremmende som monsterbilen er miljøvennlig. Men den egner seg som spasersko for feite amerikanere. 85 prosent av joggeskoene i USA selges til folk som ikke løper.

Andre skoselgere velger å ta tyrene ved hornene. «Joggeskoens død?» lød tittelen på et åpent seminar arrangert av butikkkjeden Löplabbet denne uka. Alle ansatte stilte uten sko, hyllet barfotfilosofien, men minnet om skobehovet til de utrente og tunge blant oss, også kjent som flertallet. Det paradoksale høydepunktet kom da en Nike-sjef fra Nederland (også han barbeint) utbrøt: «Jeg elsker følelsen av gress under beina! Å løpe barfot er som å få orgasme!». Med siden Nike driver butikk, tar de en omvendt Povel Ramel: Vi må ta oss sko for å nyte barbeintfølelsen! Nike Free koster 1200 kroner. Skobransjens svar på flaskevann.

JO MER DU LØPER, desto mindre demping trenger du. Jo mindre beskyttelse, desto mer styrkes musklene. Dedikerte løpere bør i det minste nærme seg barfotidealet. Som en symbolhandling la jeg nettopp ut «verdens beste mengdetreningssko» for salg på Finn.no, grunnet «økt behov for bakkekontakt». Bye, bye, Kayano! Nå går det i lettvektsko, eller racingvarianter. Første gang jeg prøvde konkurransesko, føltes det som å fly avgårde. Jeg var igjen et barn fullt av lyst og overskudd.

Desto vanskeligere var det å dele min treårige sønns glede da han forleden kom hjem med nye «joggeplatåsko», kjøpt av mor, bak fars rygg. De har bilde av en amerikansk truck på overlæret, og noe som ligner et sjofelt forsøk på indoktrinering: To små LED-lys som blinker når man dunker hælen hardt i bakken. Skoindustrien gir altså barn belønning for å løpe feil.

DET ER TRIST å se sin sønn begrave foten i et tett, polstret kammer før han løper ut på plenen en solfylt vårdag. Jeg hadde forestilt meg at vi skulle kunne kjempe jevnt i de lange løp når han blir voksen. Høres det latterlig optimistisk ut på egne vegne? Fakta: Tjueåringer og sekstiåringer har samme gjennomsnittstid på maraton. Dersom sønnen blir hengende etter, med gode gener og svake legger, vet jeg hvem som har skylden: Produsenter av joggesko med «soft støtdemping som gjør hver joggetur komfortabel».

Så derfor: Kjære Nike - og alle andre skofabrikanter! Ikke mere «cushion foam» under forfoten og «redesignet Crash Pad» i hælen. Ta ansvar! Sy ikke puter under beina på ungdommen!