PANIKKANGST: Angsten kommer gjerne med rask og grunn pust, som kan føre til kroppslig ubehag.
PANIKKANGST: Angsten kommer gjerne med rask og grunn pust, som kan føre til kroppslig ubehag.Vis mer

Hjertebank og dødsangst

Dette er historien om da jeg nesten døde. Vel. Trodde jeg. Og det var vel egentlig hele problemet.

Meninger

Vi var på handletur etter en visning på en leilighet. Jeg skulle flytte sammen med denne fyren for første gang. Var litt bakfull etter festligheter. Hadde sovet litt lite. Drukket litt mye kaffe. Og så knakk jeg sammen på gulvet i butikken, mellom frokostblandingene og yoghurten. Jeg hev etter pusten, hadde hjertebank og ble svimmel, så vondt i brystet at jeg var bombesikker på at dette, dette måtte være livsfarlig hjertesykdom. Så ble jeg redd for alvor da det begynte å prikke i fingertuppene mine.

Den erfarne observatør vil nok kjenne igjen dette her med en gang. Klassisk panikkangst.

Panikkangst er et ekko av en skikkelig nyttig funksjon i kroppen, «fight or flight», slåss eller flykte, det er en fysiologisk respons til ekte fare som skal forberede kroppen på å håndtere en ekstrem situasjon. Klargjøre musklene, sette alt i spenn. Her skal det overleves. Den er dessverre mindre nyttig når faren ikke er der. Som for eksempel rundt hjørnet fra ostedisken. Der er den en real plage.

Denne gangen hadde jeg ikke gjort det før, og som med alt annet er det vanskelig å få til bra uten instruksjon og trening. Så jeg satt der mens kjæresten (som hadde teknikken inne) snakket til meg om yoghurtene: farge og smak, pakning, og skandaløse prisforskjeller mellom merkene. Fram til jeg husket navnet mitt og hvor jeg var igjen.

Panikkangst er en av disse mestringstingene som ofte kan behandles for å mildne eller fjerne symptomene. Og prognosen er god for forbedring, særlig om man får tidlig og riktig hjelp. En stor del av behandlingen er å lære å kjenne igjen noe som et panikkanfall og så huske på at de ikke er farlige. Så fort du vet at det er panikkangst du har, og ikke angina, kan du tenke deg litt om. Se situasjonen utenfra og tenke «Ååå ja. Det her ja» i stedet for «herregud, jeg kommer til å dø», for så å bli enda mer redd og så få enda mer panikk. Å stritte imot er det vi vil, og det er det verste vi kan gjøre.

Det finnes masse praktiske strategier folk bruker etter at de har gjenkjent panikkangsten og husket på at den ikke er farlig, selv om det er skikkelig skummelt her og nå. At det er fælt må man akseptere, men i å akseptere at det er fælt ligger også en anerkjennelse av hva som foregår og at det kommer til å gå over. Det er ikke «bare hodet», det er en helt vanlig ting som skjer mange, nå får vi se hva vi kan gjøre med den til det går over.

Noen bruker «vente og se» strategien. Sitte stille fram til du begynner å føle deg litt mer inni deg selv. Andre bruker aktivitet til å distrahere seg.

Angsten kommer gjerne med rask og grunn pust, som kan føre til kroppslig ubehag, så pusteøvelser med sakte magadrag kan hjelpe.

Og, noen av «proffene» har med seg et nød-skrin med gjenstander for å okkupere tankene og hendene med. Noe som lager lyd, noe med lukt, noe med en interessant tekstur, et fint bilde, noe å telle. Konkrete objekter som drar sansene ned til her og nå.

Det viktigste er å vite at det finnes hjelp og at prognosen i de fleste tilfeller er god. Mestringskurs og ressurser finnes, og det er mulig å trene på det og finne sin egen strategi. Det finnes som vanlig ikke noen garantert magisk pille, men det er for mange mulig å ha det mye bedre. Lykke til.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook