Hjerteknuseren

En mannlig hovedrolle. Et dusin kvinnelige biroller.

Premiere på TV3, i kveld kl. 20.30. TV:«Den rette for Tor» er totalt hinsides, men samtidig svært så hverdagslig og tilforlatelig. Denne anmeldelsen er derfor delt i to. Først kommer slakten, deretter hyllesten. Jeg skal forsøke å gjøre de to delene like lange.

Slakten

Til alle dere som ønsker at muslimske fundamentalister skal komme og ødelegge vårt vestlige levesett og fjerne våre dyrebare sekulære verdier: Vi trenger dem ikke, i hvert fall ikke når det handler om likestilling. Vi klarer fint å rive ned et par hundre år med kvinnekamp på egen hånd.

I stedet for 72 jomfruer i paradis, kan Tor Milde velge mellom tolv voksne kvinner innlosjert i en Oslo-villa, mange av dem skilt og med barn i tenåra.

Alle vil de ha Tor. Han er drømmemannen.

Trøsten for arge feminister får være at han hadde litt færre håpefulle enn «Idol»: 200 søkte, 30 kom på audition og 12 slapp inn i haremet.

Milde har valgt seg ut en rådgivende jury bestående av to venner kjent fra «Idol», Tone-Lise Skagefoss og Kåre Magnus Bergh, og en gammel venninne, Aslaug Tveiten Ally.

De overvåker møtene mellom Tor og kvinnene og vurderer de personlige egenskapene.

En av kvinnene får skryt fordi hun sier hun bare ville møte Tor, og ikke er så opptatt av å komme på TV. En annen liker å gå fottur til Kilimanjaro og sier flere ganger: Motsetninger tiltrekker hverandre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dramaturgisk er lesten den samme som alltid: Gjeng ankommer, gjeng forteller hva de venter seg, gjeng sover flere på samme rom, introduseres i plenum, gjennomfører tester, før episodens taper får klem av alle og kjøres hjem av Bislet bilutleie.

«Den rette for Tor» klarer det umulige: Å framkalle et savn av «Big Brother».

Heller hyppig infrarød klining enn tolv bedende kvinner på jakt etter en noe avmålt Tor Milde. Dessuten sitter den peneste dama i juryen. Hva er tanken bak dét?

Hyllesten

Det er jo nettopp fordi likestillingskampen har kommet så langt at vi kan slå ut håret og la 12 kvinner slåss om én mann. Vi skaper et TV-sendt ritual av det. Kvinner slåss om mannens gunst. Slik har det vært i uminnelige tider. Denne gangen er delvis for moro skyld, men med lengsel og alvor i bunn.

Samtidig viser «Den rette for Tor» at kvinner liker seg i hverandres selskap. De er konkurrenter, men de gjør også noe i fellesskap og blir gode venner i løpet av denne minneverdige tida.

Vi ser hvor nære de har blitt når en av dem i slutten av hvert program må forlate fellesskapet og dra hjem til hverdagen.

Dessuten er aldersspennet forfriskende stort. Mange vil nok finne oppmuntring i at Linda på 25 ønsker å bli kjæreste med Tor på 54. Hvis han da ikke velger Ragnhild på 57. Det er flott å se at generasjonene har noe felles og kan møtes for å slåss om samme mann.

Dessuten hagler det med gode replikker og kostelige detaljer.

En av de beste er kanskje denne: «Jeg drikker ikke øl, men blir gjerne med ut og går aldri hjem.»

Hvem blir den heldige til slutt? Jeg tror det blir Gunn, garnimportøren fra Sande. Hun har det beste smilet, og Tor prøvde å late som om han ikke husket navnet hennes i starten. Gammelt triks.

Alle liker vi å se når to mennesker finner hverandre. De blir forbilder for oss alle.