Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

«Hjerteslag» trenger en pacemaker

Helgedansing og strobelys er byttet ut med rier og svangerskapskontroller.

FORELDRE: Mio og Anders er tilbake i sesong 2 av tv-serien «Hjerteslag», og nå skal de bli foreldre. Se traileren Vis mer

Hva trenger man hvis man skal lage «Skam» for den kule storesøstera, som har Matisse og festvimpler på soveromsveggene? Det er for avansert alkymi for meg, men jeg tror man ville endt opp med noe à la «Hjerteslag»: En kort, søt og eksistensielt flørtende lavbudsjettsserie satt til Oslos evig fascinerende studenthverdag.

«Hjerteslag» sesong 2

3 1 6

Drama

12. juni 2020
Beskrivelse:

Dramaserie i 12 mini-episoder.

Kanal:

TV2 Sumo

«Søt, såpete ungdomsserie om to kommende foreldre.»
Se alle anmeldelser

Første sesong var viet Mios tanker og kvaler i møte med de to monolittiske strekene på graviditetstesten. Andre sesong spinner videre på de samme temaene, men nå har hun bestemt seg for å beholde barnet.

Helgedansing og strobelys blir - naturlig nok - byttet ut med rier og svangerskapskontroller. Det høres umiddelbart kjedeligere (og mer fornuftig) ut, og det er det dessverre også. «Hjerteslag» kunne blitt «Juno» (2007) på Fagerborg, men uten komisk snert og selvironi, blir andre sesong en noe såpete fortelling om to unge mennesker og en altoverskyggende stor mage.

Et endevendt liv

Utad er de ganske ulike: Mio (Thea Sofie Loch Næss) er søt, hipp og sårbar, med et avvæpnede smil parat. Anders (Vebjørn Enger) er en fin fyr gjemt bak en litt keitete fremtoning. Også kler han seg som en pappa, som mulig hjelper på prosessen.

Nå er de limt sammen av en felles skjebne, uten at de egentlig kjenner hverandre utover et one-night-stand. De velger å holde sammen og dyrke en forelskelse. De fine følelsene viser seg å finnes der inne et sted, innimellom passiv-aggressive replikker og guttete forpliktelsesredsel.

Serien utforsker ikke bare tosomhet i et spent parforhold. Den store intrigen kretser rundt Anders’ sidesprang med eksen Alisa (Eili Harboe). Løgner vokser seg større for hver dag, og ja, man kan ane hvor det hele ender. I lengden blir denne handlingstråden litt for tynn, og klarer ikke å ta på seg rollen som pacemaker i dette lille relasjonsdramaet.

Noe mangler

Et lekent kortformat, med episoder på ti minutters lengde, bør kunne klare å holde på interessen. Men krypende kommer fornemmelsen av at det ikke alltid er tilfelle i «Hjerteslag».

Det er noe ved denne sesongen som ikke fenger meg helt. Det er ikke godt å si hvor troverdigheten lekker, om det er de tidvis tydelig skrevne replikkene, som henger litt i luften, eller det famlende plottet. Budsjettet skinner litt i gjennom, på en måte som første sesong ikke gjorde. Jeg savner i alle fall noe vittig og bittersøtt, som ikke tar seg selv så inderlig alvorlig. Altså, lang takning av megetsigende tusenmetersblikk på trafikken utenfor Ullevål sykehus? Dette er ikke «Oslo 31. august» heller.

Ja, for det bør nevnes at det er i overkant mye dødtid i en ti minutter lang episode. På et tidspunkt teller jeg over ett minutt sammenhengende med blanke blikk og ensomme berøringer. Her skulle produksjonssiden vært en god del rausere med saksa.

Potensial

Det er når «Hjerteslag» tør å skille seg ut, at den glimter til med potensial. Det være seg lek med en rosa parykk (som hentet fra Natalie Portmans rolle i «Closer») eller en fransk låt som, litt overraskende, lydsetter en lengre scene. Mer av det.

Spoiler alert, det hele ender med en fødsel. Den krever sin skuespillerprestasjon, og den er bra. Mer spennende blir det om det kommer en ny sesong av «Hjerteslag», slik at vi får se den lille vokse opp hos to hektiske studenter, som muligens trenger å vokse opp selv. Der finner den kanskje en grobunn til de følelsene som første sesong bar bud om.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!