TRAGIKOMISK  skriver kronikkforfatteren om stortingsrepresentantene som legger seg bort i polititaktiske vurderinger for hvordan Stortinget skal beskyttes.
TRAGIKOMISK skriver kronikkforfatteren om stortingsrepresentantene som legger seg bort i polititaktiske vurderinger for hvordan Stortinget skal beskyttes.Vis mer

Hjertesukk fra en «politifrue»

Det er en forskjell på å være mot generell bevæpning av politiet og på å legge seg bort i politiets sikkerhetsvurderinger på konkrete oppdrag.

Meninger

Generell bevæpning av politiet har vært og er et hett tema i den politiske debatten. Det nyeste utspillet i våpendebatten omhandler imidlertid politiets bevæpning på et konkret oppdrag og kommer fra stortingsrepresentanter som reagerer sterkt på væpnet politivakthold på Stortinget.

Samboeren min er en av betjentene som deltar i vaktholdet. Yrkesvalget hennes påvirker ikke bare hennes liv, men også mitt. Når hun går på jobb er hun i ytterste konsekvens villig til å ofre livet sitt for andres sikkerhet. Jeg sier meg villig til å leve med uroen og bekymringene yrkesvalget hennes medfører fordi jeg forstår viktigheten av den jobben hun gjør. At hun ofrer egen sikkerhet for å gjøre Oslo til et tryggere sted for alle oss andre gjør meg ydmyk og uendelig stolt. Å oppleve at de hun beskytter ikke anerkjenner eller viser takknemlighet for den risikoen hun tar for dem gjør meg ikke bare overrasket, men også sint.

Jeg ble sjokkert da jeg tidligere denne måneden leste i VG at SV-representanten Torgeir Knag Fylkesnes har sendt brev til stortingspresident Olemic Thommassen (H) hvor han ber ham gripe inn mot at polititjenestemenn kan gå inn i stortingsbygningen med våpen. I samme artikkel sier Høyre- toppen Michael Tetzschner at også han reagerer kraftig på dette og videre at de «hittil har akseptert at politiet har etablert væpnet vakthold på utsiden av Stortinget».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fylkesnes kan vitne om en generell irritasjon på Stortinget over at politibetjenter kommer inn med våpen, og viser blant annet til at han møter dem i køen til kaffemaskinen innenfor lobbyen. Han mener dette krenker parlamentets integritet og sier han personlig finner situasjonen komisk på en litt ekkel måte. «Jeg kan ikke se bevæpnet politi inne i stortingsbygningen møter PST sitt trusselbilde, snarere tvert om.», skriver Fylkesnes i brevet til Stortingets presidentskap.

Det er riktig at dette er komisk, ikke ekkelt komisk, som Fylkesnes uttrykker det, men tragikomisk. Stortingsrepresentantene legger seg bort i polititaktiske vurderinger for hvordan Stortinget skal beskyttes og ber Presidentskapet sørge for avvæpnet politi inne i stortingsbygningen. Det er uvisst hvilken kompetanse de anvender når de tillater seg å foreta disse vurderingene. Uttalelsene gir uttrykk for en mistillit til de vurderinger og beslutninger politiet tar på bakgrunn av sin utdanning, erfaring og trening. Å hevde at politiet krenker parlamentets integritet er intet mindre enn respektløst, når det de faktisk gjør er å beskytte parlamentet mot potensielle krenkelser. Det kan nærmest virke som om stortingsrepresentantene er under den oppfatning at politiet er en gjeng med våpenentusiaster som bærer våpen kun for syns skyld.

Tetzschner og Fylkesnes, det kjæreste jeg har kommer på jobb villig til ofre livet sitt for å holde dere trygge. For hennes, deres, publikums og de øvrige betjentenes sikkerhet må det være opp til politiet å vurdere om de skal ha med seg våpen inn på Stortinget eller ikke. Det er en forskjell på å være mot generell bevæpning av politiet og på å legge seg bort i politiets sikkerhetsvurderinger på konkrete oppdrag. Mitt forslag er at dere legger bort politikk og prinsipp i denne saken og viser for betjentene som sørger for at dere er trygge på jobb at dere verdsetter innsatsen deres.

Oslo politidistrikt sitt slagord er «På jobb for en trygg hovedstad». For denne jobben skylder vi dem alle vår takknemlighet.