Hjertets landskap

Tett og velskrevet om fattigdommens fornedrelse.

Etter å ha lest Morten Claussens roman kan man spørre seg om følgende: Fins det et mer forstemmende tema enn lutfattige amerikanske bønder i Midtvesten? Neppe. Claussen føyer seg uansett inn i en lang tradisjon av elendighetsbeskrivelser, innen amerikansk litteratur, film og musikk, der fattigdom og fornedrelse skaper grobunn for perversjoner og lummer umoral. Problemer løses med vold og alkohol. Eller man skyter hodet av seg, for enkelhets skyld. «Heartland» viser håpløsheten på troverdig vis, i et klart og gjennomført språk.

Antiklimaks

«Det var i juni i det Herrens år nittenhundre og sekstifire, min far lå med tæring, min mor hadde glidd inn i en tung periode med religiøse grublerier, gården lå brakk... vi var alle fortapte.» Slik lyder det når bokas hovedperson forteller om barndommen på et fattigslig gårdsbruk utenfor den lille byen Vulva i Nord-Dakota. Han har reist hjemmefra i unge år, visstnok etter å ha begått et drap. Det mener han i alle fall selv, på sitt forskrudde vis. Han er uansett en plaget mann, der han nå vender tilbake etter mange år i utlandet. Tilbake til stedet i sitt hjerte, et eget privat «Heartland» ute på prærien. For gården er tross alt hans eneste faste holdepunkt. Den og drømmen om nabojenta Fanna, hun som han elsket men aldri fikk. Drapet skal ha skjedd for hennes skyld, forstår vi. Selv om det viser seg at hovedpersonens virkelighetsoppfatning er mer tvilsom enn han selv forstår. Hjemkomsten blir et alvorlig antiklimaks.

Sårbart

«Heartland» er ifølge forlaget en «fantastisk allegori om USA», og slik kan den sikkert leses. Likevel er boka mer interessant som ren, personlig tragedie, som en reise i ydmykelsens kjølvann. Allegorisk, symbolsk? Kanskje det. Men også en fortelling om et menneske uten fotfeste, en mann på jakt etter tapt trygghet. Denne tryggheten søker menn ofte hos kvinnekjønnet, og det er vel ikke tilfeldig at den lille byen der hjemme har navnet Vulva. Hjem til kvinnens skjød, med andre ord, til selve utgangspunktet. Som altså viser seg å være en drøm. Ikke engang en vakker sådan. Da blir hjertets landskap et utrygt sted.