Hjul med din glede

Kan være tøft å komme utenom tradisjonene denne uka.

VI ER INNE

i nytelsesrunden nå. Gavene er pakket opp og takket for, kjøleskapet fremdeles velfylt, og Saddam sitter trygt forvart i amerikansk fangenskap. Kontoen har beveget seg fra romslig til normal. Vi nynner Prøysen og smiler ømt til dem som er fire år i romjula. Nå er det jul igjen, heter det i Arild Nyquist sitt dikt fra 1972. Nå er det jul igjen, og vi tenker at det dreier seg om minner; gode minner og dårlige. Dem vi ønsker å skape for andre, og dem vi bærer på sjøl. Vi gir ikke store slingringsmonn i jula.

PINNEKJØTT,

torsk, ribbe eller kalkun. For noen er det pizza, forstår vi, og tenker at det er jo ikke slik det skal være. At det er pizza er det sikkert mange grunner til, men grandiosa finnes ikke i det vel etablerte julevokabularet hos oss nordboere. Det skal ta lengst mulig tid å lage julemat. Det er den gangen i løpet av kalenderåret vi er under hardest tradisjonspress. Pynten skal være skjør og gammel, maten feit og drikken sterk. Da er det brutalt å gå utenom, det er det jo i hvert fall ikke tradisjon for.

DET ER NEMLIG

slik at uansett hvor brutalt livet er i førjulstida, skal alt kulminere i en slags høyere enhet på selveste julaften, deretter plager altfor mange seg gjennom sammenkomster med fjern slekt. Andre har det mer smertefullt i den nærmeste krets, for eksempel rundt 100000 barn her i kongeriket. Det er omtrent så mange som gruer seg til juletida fordi de voksne ikke greier å holde styr på alkoholforbruket. Ikke så veldig mye tradisjon å ta vare på egentlig, men troen er jo alltid der hos de små. Ikke troen på Jesusbarnet, men på at i år, akkurat i år - da skal det endelig gå bra. Fint om det gjør det.

DET FINNES

en generasjon barn som ble nektet Barbie-dokker og militærleker. Nå er det slutt på den slags forbud. Alt er lov nå. Ingen politisk korrekthet gjelder. Det er fullt mulig å være god forelder og kjøpe Barbie-dokke til barnet. Ikke en sjel kommer drassende med debatten om kjønnsrollemønster. Tvert imot. Barbie har utviklet seg til å bli like effektiv som dagens kvinner. Snart kommer hun sikkert i Unicef-utgave på vei ut for å redde verden også. Ken er derimot i ferd med å bli litt utydelig. Det er slutt på den tida da Barbie måtte ha en mann ved sin side for å lykkes.

KEN KAN BRUKES,

han må ikke tvile på det. Når bilen punkterer på vei til romjulsselskap hos svigermor, for eksempel, og det er mørkt og blåser bikkjer. Da vet vi alle hvem som må trosse naturkreftene. Barbie lå tross alt mer eller mindre i koma på 70-tallet.

Barbie vet alt om ei vellykket jul. Hun har full kontroll på antrekk, kaker og portvin til tante. Pizza er bannlyst, barna går julebukk, og Ken lukter godt av julegaven.

Men Barbie vet ingenting om hjul.

Fortsatt god jul.