Händels kastat-helter

En helt med damestemme! Det låter absurd, men har blitt en selvfølge, ikkeminst på platefronten, der barokkens operahelter står opp igjen etter tur,etter tornerosesøvn i to hundre år.

Det er nemlig mannlige helter vi snakker om, til dels av det mest imposante

slaget, skrevet for kastrater og designet for å gjøre sine overdådige

entréer på barokkens mest storslåtte scener.

Ingen kunstart overgikk operascenen i prakt og prestisje. Og ingen overgikk

George Frideric Handel i den musikalske portretteringen av operaheltene,

tyskeren som gikk sin musikalske skole i Italia og levde den viktigste

delen av sin karrihre som fetert komponist i London. Det henger blant annet

sammen med at han skjønte at heltene vokste i format om de også fikk noen

menneskelige proporsjoner.

Da motene skiftet og drev operahuset hans til konkursens rand, flyttet

Handel all sin scene-erfaring over til oratoriet, og satte også denne

sjangeren på tidas musikalske dagsorden.

«Solomon»

Et av de flotteste oratoriene, «Solomon» fra 1749, kan du nå høre på Archiv

i musikalsk regi av Gabrieli Consort & Players under sin faste leder, Paul

McCreesh. Det har alt vi forventer av en god Handel-opera, i tillegg til

omtanken for at alt som tidligere var ivaretatt av det sceniske, nå skal

være utlagt i musikken. Slik blir det mulig, i selskap med CD-spiller og

libretto, å fordype seg i kunst som politikkens speilbilde, der tidas

engelske statsmannsidealer dikter seg selv inn i bibelhistoriens uselviske

og salomoniske konfliktløsninger.

Nå er likevel faren er stor for at du drukner i velklangen, lenge før

ettertanken melder seg. Det skyldes ikke minst Paul McCreesh og hans

mannskap, som med dette seiler opp blant de ledende Handel-fortolkerne.

Men det skyldes først og fremst tidas store heltesanger, vår

tids altså, nemlig kontratenoren Andreas Scholl. Han synger tittelrollen

slik at han blir uforglemmelig.

På to andre utgivelser synger han også alle de andre: Giulio Cesare,

Xerses, Betardio (fra «Rodelinda»), Jupiter (fra «Semele»), David (fra

«Saul») og mange flere. Avskjedsplata fra hans opprinnelige selskap, «Ombra

mai fu» på Harmonia Mundi, har nemlig samme tema som den første på hans

nye, «Heroes» på Decca, altså Handels helter (i tillegg til noen fra Gluck,

Hasse og Mozart).

Utgivelsene overlapper bare på to punkter, slageren «Ombra mai fu» - og

Scholls utrolig stemme. Koblingen av sangteknikk, innlevelsesevne og

velklang får underet til å skje: helter med damestemme klinger som det mest

naturlige i verden. Fiksjonen fra operascenen overføres til vår musikalske

innbildningskraft, der nytelsen har større plass en realismen.

Harmonia Mundi-utgivelsen gir ariene i sin umiddelbare kontekst med

resitativer og orkestermellomspill. På Decca går Scholl rett på, og videre

uten omveier fra arie til arie. For øvrig har valgets kval bare en løsning:

anskaff begge!

Etterspill

Et slikt oppbud av Handelsk sangkunst krever nesten et etterspill. Det

finnes på Harmonia Mundi, der en annen av mine musikalske helter,

fiolinisten Andrew Manze nok en gang viser sitt talent også som

orkesterleder, for «The Academy of Ancient Music». Denne gangen kommer det

altså Handel til gode, på en utgivelse med alle tolv konsertene i «Concerti

Grossi op. 6».

De er barokkens mesterstykke i sjangeren, også den med arnested i Italia.

Andrew Manze viser oss hvorfor, i en innspilling der instrumentariet tar

opp i seg alle nyvinningene fra barokkens vokalmusikk, og legger en serie

andre til. Lidelsen, nytelsen, dramaet og eposet flyter her sammen i

presise musikalske skisser, i hva som kommer til å bli

referanseinnspillingen for et av Handels instrumentale nøkkelverk.

<