KINOPREMIERE: Karpe Diems nye film kunne sees på kino 7.-10. desember. Video: Drama Einar Vis mer Vis mer Vis mer Vis mer

Adjø Montebello:

Hobbelstad bommer i sin anmeldelse av «Adjø Montebello»

Karpe Diem og regissør Thea Hvistendahl har gjort mer for poly og trans enn de fleste kan forestille seg.

Meninger

Hobbelstad er nok en bra kritiker, men hun bommer grovt i sin anmeldelse av «Adjø Montebello». Jeg er ikke uenig i at filmen fortjener terningkast fem, det er ikke der hun bommer. Magdis rolle som talsmann for polyfolk er ikke bare nydelig i sin bissarrhet, men det er avantgarde.

Vi som er annerledes i annerledeslandet har fått julegave allerede. Guttas positive holdninger til kontroversielle tema om identitet er mer enn bare underholdning. Magdi og Chirag har levert sylskarpe kommentarer og skråblikk på samfunnet i årevis. De våger å være stolt av seg selv, som den de er. De er ikke bleikfeite nøytrale julegriser, de er Karpe Diem.

En ting som er sikkert – ingenting de gjør på en scene er uvesentlig. Det koster å være annerledes. Det betyr mye for oss «samfunnsskadelige» at noen som en hel generasjon lytter til tar et standpunkt.

De har fått tusener, helt uavhengig av religion, til å synge «je suis muslimjævel». Nå bruker de sin påvirkning positivt for kjønns- og relasjonsidentitet – uredd.

Uten kunnskap er valg en illusjon, og egen identitet for noen ikke en reell mulighet. Vi trenger rollemodeller som står opp for retten, og muligheten til å være seg selv.

Som trans risikerer du å få bank på gaten eller bli anmeldt for blotting om du bruker rett garderobe. Poly- og transfolk blir hetset på nett, frosset ut av familier, og venner fordufter når en er åpen om egen identitet. Når utenpå endelig matcher inni, kan det koste dyrt. Vår identitet er rett for oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det vi møter er sykeliggjøring «Er du deprimert siden du ikke tror på ekte kjærlighet?» eller «Det må jo være noe galt med deg, som har endt opp slik».

Eller moralsk forargelse over synden det er å våge å være seg selv. «Perverst! Må en måtte akseptere alt nå til dags? Hva blir det neste, sex med dyr/barn? Ekkelt!»

Alle har to valg i møtet med hatefulle ytringer og handlinger. Være stilltiende nøytral og la fordømmelse, hets og sykeliggjøring fortsette, eller ta et standpunkt. Et bedre samfunn for alle, skjer ikke av seg selv. Forbilder må våge å være mer enn bare nøytral.

Så du Hobbelstad tar grundig feil. Magdis drøm om å være en slags prest som vier de polyamorøse er IKKE en scene som bare er surrealistisk og lite annet.

Gjennom sin surrealistiske lek med temaet har Karpe Diem og regissør Thea Hvistendahl her, og i musikkvideoen «Attitudeproblem», gjort mer for poly og trans enn de fleste kan begynne å forstå.

Gjennom å rope til tusener «Er det noen trans eller poly her?» har de gått lenger enn noen andre før dem har våget. Magdi har rett. Å være nøytral har aldri vært nok. Når mennesker blir målskiver på grunn av identitet, så fortjener ikke de som gjør det nøytral respekt. Det gjelder uansett om en er verdenskjent leder eller nett-troll.

Jeg driter i at gutta ikke liker å kalles rollemodeller. De er langt bedre rollemodeller enn nøytrale politikere noensinne har vært. Ikke glansbilder, men kjøtt, blod, mot og meninger.

Vi trenger flere som ikke prøver å «blend in». Vi trenger alle farger, ikke bare nøytral griserosa. Vi kunne valgt fakkings eventyrtall – og det fine er at jeg nå gjør det med litt mer stolthet i dag.

Carpe Diem!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook