Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hodeløse hodejegere

Unge «Kari» ble sendt til en hodejeger. Til en middelaldrende mann som skulle finne ut om hun passet til stillingen.

I HØST HAR

Elin Ørjasæter fått mye plass på å fremme sitt anti-kvoteringssyn, både i tidsskriftet Samtiden og i Dagbladet. I hennes siste utspill som sto i Ukeavisen Ledelse (29 oktober), går hun inn for at hodejegerne må kunne spørre jobbsøkerne om de er gravide, homofile eller eventuelt lider av andre «skavanker» som kan skape vanskeligheter for arbeidsgiveren.

Ørjasæter er kvinne, hun har vært gravid og hun er en insider, det vil si hun har jobbet lenge i næringslivet. Hun mener at kvinner velger vekk toppjobbene i næringslivet av hensyn til familien. Derfor er ikke kvotering ønskelig, løsningen er heller å bevisstgjøre ledere og ta tiden til hjelp.

På kort tid har Ørjasæter etablert en sannhet om at det er kvinner selv som, på et tidlig stadium, velger bort toppstillingene. Den manglende originaliteten i denne påstanden er komisk. Dette er jo blitt sagt om kvinners inntog i alle bransjer de siste hundre årene: Kvinner har aldri ønsket å være akademiker, politiker, bonde eller lege. Alle disse yrkene var en gang i tiden for tunge, for ensomme og det hele krevde for mange familiære forsakelser. Likevel er det originalt av Ørjasæter å våge å si at en karriere i næringslivet er tøff. Hun er en kvinne som vil advare andre kvinner om vanskelighetene i bransjen sin, og hun blir hørt. Mye fordi det hun sier er kontroversielt og politisk ukorrekt, men også fordi samfunnet som helhet, foruten om bøker som Wonderboy eller nærmest mytiske kjendis-skikkelser som Røkke og Midelfart, ikke har mange «virkelige historier» fra næringslivet. Men de finnes, og jeg tillater meg å komme med en annen slik historie, som taler Ørjasæters «virkelighet» imot.

LA OSS KALLE HENNE

«Kari». Kari er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bergen og ble en av de beste på sitt kull. Etterpå gikk hun et halvt år på make-up skole i Oslo, mens hun siktet seg inn på en jobb i Midelfart-konsernet. Uoppfordret sendte hun en åpen søknad til dem, og etter noen uker ble hun innkalt til intervju til en mellomlederstilling. Kari syntes intervjuet gikk bra, til tross for at det var hele tre menn som intervjuet henne. Heller ikke den plutselige svitsjen til engelsk midt i intervjuet satte henne ut av spill. Men det som skjedde dagen etter gjorde vitterlig det.

Kari ble sendt til en hodejeger. Til en mann over femti som skulle finne ut om hun passet til stillingen. Hodejegeren snakket mest om seg selv, om hvor god menneskekjenner han var, om hvilke bragder han hadde fått til i løpet av sin karriere, og om hvor dyktig Midelfart-konsernet syntes han var. Kari satt stille og ventet på at han skulle begynne å henvende seg til henne. Da han endelig gjorde det ville han vite om bakgrunnen hennes, om barndomstraumer, om sosial omgangskrets, om drikkevaner, og om eventuelle ekstremsport-hobbyer. Kari, som ikke forsto hva disse spørsmålene hadde med noe som helst å gjøre, svarte brydd og lavt. Så spør hodejegeren om hva hun er mest misfornøyd med ved seg selv. Kari svarer at hun er svært selvkritisk, hvor på han svarer at nei, det er ikke korrekt. Hun har nemlig et større problem. Hun er sjenert. Kari sier at hun ikke er sjenert, men ofte litt stille, avventende. Hun sier ting når de er verdt å si. Men hodejegeren er ikke enig, og dette kan han, tro for all del ikke noe annet.

KARI FÅR EN TELEFON

to uker etterpå der hodejegeren forteller henne at hun var kompetent til jobben, men på grunn av hennes personlighet, eller mangel på sådan, var han tvunget til å anbefale Midelfart-konsernet å finne en annen. Kari forhører seg blant andre siviløkonomer og innser at slike situasjoner er svært vanlig. Blant gutta i samme kullet som henne er mange på god vei karrieremessig. Mens mange av kvinnene jobber som kassedame i banken. Kari vet at flere av guttene hadde dårligere karakterer enn henne og de fungerte dårligere i gruppearbeidene. Likevel er ikke hun der de er.

Hvorfor ikke? Grunnen er i hvert fall ikke at Kari velger det vekk, slik Ørjasæter vil at vi skal tro. Grunnen er heller ikke at Kari er sjenert slik hodejegeren vil hun skal tro. Men jeg tror grunnen er at det er svært menneskelig å lete etter ansatte som ligner en selv. En selvsikker verdensvant ung mann ville passet bra for denne hodejegeren. Og skulle det vært en kvinne, måtte hun gi fra seg mye bråk, vise at hun likte ekstremsport og komme med historier som beviste at hun var en tøff guttejente.

JEG TROR KARI

ville blitt tatt annerledes imot av deg, Ørjasæter, og jeg presenterer dere gjerne. Jeg tror dette fordi du selv har skrevet at vi mennesker har en tendens til å rekruttere det vi kjenner best. Selv legger du spesielt merke til kvinnelige kandidater, og indirekte sier du at mannlige hodejegere stoler mest på mannlige jobbsøkere. Men vet du hva som er tøft for Kari og andre nyutdannede kvinner? Jo, det er at det er så få som deg i din bransje. Kari vil nesten utelukkende møte på menn når hun søker seg jobb i næringslivet. Menn som nesten bare har jobbet med menn. Menn som vet at statistikken viser at kvinnelige ansatte og ledere er bra for bedriften, men som likevel sier nei til den ene kvinnen etter den andre, fordi statistikken umulig kan mene henne ... eller henne ... Jeg tror til og med at en ung, nyutdanned og reservert Celina Midelfart ville fått store problemer hos Karis hodejeger. Men heldigvis for henne, og for Midelfart-konsernet, er hun født inn i det. Men det er det svært få andre som er.

Du mener vi har tid til å vente på at kjønns-skjevheten i næringslivet bedrer seg, du forstår nesten ikke hvorfor det er såpass vedtatt at denne skjevheten må jevnes ut. Men hvis du som hodejeger, ikke kjenner til den stigmatiseringen Kari og andre kvinner utsettes for nettopp på grunn av sitt kjønn, Ørjasæter, så må det være fordi du har valgt dette problemet bort. En luksus ikke alle kvinner har råd til.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media