Hodene ruller

Gullåra i norsk reklamebransje er over. Hver tiende ansatte mister jobben. Etter en formidabel vekst på 1990-tallet peker pila nå nedover.

- Dette kan føre til en forandring som er sunn, mener Paal Tarjei Aasheim, reklameguru og programleder i «Gullfisken». 800 annonsører, byråer og mediefolk samles i kveld i Chateau Neuf i Oslo til årets store reklamefest, som sendes i beste sendetid på TV2.

Doblet seg

Byråomsetningen blant Reklamebyråforeningens medlemmer, som totalt utgjør 85 prosent av reklamemarkedet i Norge, har mer enn doblet seg siden 1991 - fra 780 millioner til 1655 millioner kroner i 2000. Men nå er gullåra over.

- Reklamebransjens egentlige gullalder var på 1970-tallet. Da satt gutta på hotell i to uker og drakk konjakk hele dagen og pønska ut noen artige reklameideer. Det gikk bra å være alkoholiker. I dag er tempoet og kravene så høye at det kan man bare drite i, sier Aasheim.

Gikk på en smell

I fjor gikk mange av reklamebyråene på en smell. Bare tre av de store reklamebyråene tjente penger.

Regnskapstallene for i fjor er ennå ikke klare. Eksperter Dagbladet har snakket med, tror at reklamebyråenes omsetning falt med minst 10- 15 prosent i 2001.

Disse er nominert til Gullfisken

En av disse reklamefilmene blir i kveld kåret til Norges beste:

Byggmakker: «Chris på jobb».

Norsk Tipping: «To be or not to be».

Posten: «Fotball».

Byggmakker: «Snowflake».

Norsk Tipping, Lotto: «Born to be blind».

Braathens: «Lukeparkering».

Trygg Trafikk: «Just married».

Harald A. Møller, Golf: «Kjolen».

Kims Chips: «Fire in the sky».

Adecco: «Jordmor».

Virtual Garden: Storebrand «Liv».

Leo Burnett: McDonald's «Toothfairy».

Det er flere grunner til det. Folk i bransjen begynte å skjelve da renta ble satt opp høsten 2000, og da bilsalget gikk ned. Byråer med mange dot.com-selskaper i porteføljen fikk merke det i februar da IT-bobla sprakk. Etter terrorangrepet 11. september pekte alle pilene nedover.

200 hoder

Administrerende direktør Sol M. Olving i Reklamebyråforeningen spår hoderulling også i år.

- Det har definitivt vært en nedgang. Pr. november sjekket jeg ut med byråene, og netto avgang var da 100. Vi regner med at det fra desember og fram mot sommeren blir en ytterligere avskalling. I bransjen totalt sett antar vi en nedgang på 200, sier Olving.

Aasheim, som i dag er kreativ leder i JBR McCann, sto selv uten jobb på slutten av 1980-tallet.

- Da smalt det ordentlig i bransjen. Jeg ble heldigvis bare permittert i noen uker. Det var ikke noe moro å gå fra det å ha en karriere til ikke å ha jobb, sier Aasheim.

Kan være sunt

Aasheim sier at ei krise i bransjen kan være sunt.

- Reklamebransjen har overlevd kriser og kommet med nye knoppskytinger. Det er selvfølgelig mye vonde skjebner for dem som blir rammet, men nedgangstider i bransjen kan føre til en forandring som er sunn. Jeg ser ikke dette på som en katastrofe. Er det ikke slik at det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere?

Aasheim sier at kravene blir stadig større.

- Færre folk skal gjøre den samme jobben på kortere tid. Man har jo gjerne mer å gjøre enn noensinne - man får bare mindre betalt for det. Det som koster penger i reklamebransjen, er de flinkeste folka.

Størst og verst

Hodene begynte å rulle for fullt siste halvår i fjor, og det er de største byråene som merker det mest. Reklamebyråene Bates og Leo Burnett reduserte bemanningen med til sammen 50 ansatte.

Administrerende direktør Gisele Marchand i Bates sto for 30 av dem. Hun har nå ansvar for drøyt 100 ansatte. Bates var delt inn i 13 ulike avdelinger for halvannet år siden. Nå er selskapet nede i fem.

- Den store veksten på 1990-tallet skyldes at flere av dem som kategoriseres som byråer i dag gjør langt mer enn tradisjonell kommunikasjon. Det siste tida er trenden blitt mer «Skomaker, bli ved din lest». Det vil si at bedrifter selger unna virksomheter som ikke er direkte i kjernekompetansen. Byråene konsentrerer seg mer om hva de kan best, sier Marchand i Bates.

Blir arbeidsledige

Hodejeger Bjørn Smørholm i rekrutteringsfirmaet Nye Hoder merker at reklamebransjen nedbemanner. Stadig flere melder seg til databasen over ledige bransjefolk.

- Er det jobber til alle?

- Nei, det er jo ikke det. Vi merker også at det er mange veldige flinke folk som nå melder seg. Flere av disse tilbyr seg nå å jobbe som frilansere, sier Bjørn Smørholm.

FEIRER SEG SELV: - Veien fra svarte til røde tall er veldig kort i reklamebransjen, sier reklameguru og programleder i «Gullfisken», Paal Tarjei Aasheim. Men i kveld skal bransjen feire seg selv, når fjorårets beste reklamefilm kåres på TV2.