Hodene ruller

Takk gud for at Trump ikke har tilgang til et skafott.

CROMWELLS KVINNE: Hilary Mantells roman om den bredbygde og uskjønne kolossen av en smedsønn som kjempet seg opp fra slummen i Putney til å bli Englands mektigste mann, er fantastisk lesing. Noto: NTB
CROMWELLS KVINNE: Hilary Mantells roman om den bredbygde og uskjønne kolossen av en smedsønn som kjempet seg opp fra slummen i Putney til å bli Englands mektigste mann, er fantastisk lesing. Noto: NTB Vis mer
Publisert

«Speilet og lyset»

Hilary Mantel

Historisk roman

Forlag: Press
Oversetter: Hege Mehren
Utgivelsesår: 2020

«Et storverk som figurerer skyhøyt over alminnelige romanbiografier.»
Se alle anmeldelser

«Straks dronningens hode er skilt fra kroppen, går han derfra. Et skarpt stikk av matlyst minner ham om at det er på tide med en frokost nummer to, eller kanskje en tidlig middag.»

Det er en vårdag i 1536. Dronningen som mister hodet er Henrik VIIIs andre kone, Anne Boleyn. Den påståtte forbrytelsen er at hun skal ha vært sin brors elskerinne. Henrettelsen er dårlig forberedt. Av mangel på kiste legges Anne i en pilkasse. Den er så liten at hodet må plasseres mellom føttene hennes. Gregory Cromwell har overvært henrettelsen og småprater med hertugen av Norfolk. Faren Thomas advarer ham: «Ikke la deg narre. Han slår oss på skulderen for å måle soliditeten vår. Han studerer den cromwellske tyrenakken. Han lurer på hva slags klinge som trengs for å trenge gjennom den».

En avskydd altmuligmann

Med denne slentrende brutaliteten setter Hilary Mantel stemningen i siste bind av trilogien om Henrik VIIIs uunnværlige altmuligmann Thomas Cromwell. Han er mannen som etter henrettelsen unner seg et riktig godt måltid. Jobben som kongens sekretær er nemlig krevende. Ikke bare skal han holde styr på det kaotiske ekteskapelige livet til den uberegnelige og etterhvert svært syke kongen.

Det politiske geniet Cromwell holder også rede på alt fra engelske lover, bibelvers, regnskapsbøker, slektstavler, kongens areal og inntekter. Han må balansere det skrantende forholdet til pavekirken, til Frankrike og til Tyskland. Og aller verst – han må holde både kongens og egne fiender stangen. De siste er det mange av. Cromwell er blitt så mektig at det sies at han har mer makt enn kongen selv. De gamle adelsslektene avskyr oppkomlingen Cromwell.

Britiske Hilary Mantel satt en helt ny standard for den historiske roman med den første boka i serien om Cromwell. «Ulvetid» (2011) ble den mestselgende Booker-prisvinneren noensinne. Hun mottok også Booker-prisen for bind nummer to, «Falkejakt» (2013).

Ved siden av en imponerende innsikt i tiden og menneskene hun skriver om, har Mantel en helt særegen måte å nærme seg stoffet på. Med en avslappet humoristisk og poetisk samtidighet maner hun fram lukter og lyder og landskap og farger fra denne berømte og beryktede tiden i britisk historie. Gjennom lange tankerekker og kjappe replikker baker hun inn viktige begivenheter i bisetninger, og kommer med skakke og humoristiske karakteristikker av kjente personer. Men «Speilet og lyset» har sine svakheter. Den er altfor lang og uten den konsentrerte energien som preget spesielt «Ulvetid».

Mantel figurerer likevel så skyhøyt over alminnelig romanbiografer at også denne boka er suggererende lesning. Ikke minst takket være den imponerende smidige oversettelsen til Hege Mehren.

Hoderulling og slarv

Innledningen er heldigvis utstyrt med en rolleliste, for her går det fort i svingene med et utall navn og kjælenavn, smått og stort om hverandre, hoderulling og fuglekvitring, slarv og storpolitikk. Selv om Cromwell er hovedperson, kretser alt rundt en stadig sykere og mer paranoid konge.

Kort etter henrettelsen gifter Henrik seg med Jane Seymour, som gir ham den etterlengtede sønnen Edward. Jane dør i barselseng. Cromwell er opptatt av politiske allianser og finner en ny hustru til Henrik, tyske Anne av Kleve. Møtet mellom kongen og Anne er et av bokas mange høydepunkt. Cromwell har solgt henne inn gjennom Hans Holbeins forskjønnede maleri. Den virkelige Anne er høy og stiv, langneset og kopparret. Henrik bebreider Cromwell for å ha prakket på ham en kvinne som likner en «maistang på Cornhill».

En renkespiller av rang

De åtte hundre sidene dekker de siste fire åra av Cromwells liv. Den bredbygde og uskjønne kolossen av en smedsønn som kjempet seg opp fra slummen i Putney til å bli Englands mektigste mann ved siden av den beryktede Tudor-kongen. En sprenglærd slåsskjempe og renkespiller med djevelsk god hukommelse, like elskverdig som han var brutal.

I denne boka blir han adlet som baron Cromwell, lordseglbevarer. Bare måneder seinere mister han tittelen, og sitter innesperret i Tower. Han blir anklaget for å være kjetter og høyforræder. Cromwells opphold i Tower er av bokas beste. Han gjenerindrer sin lutfattige barndom i en nydelig scene, og skriver ydmyke brev til Henrik i håp om at kongen ombestemmer seg.

«Men Henrik bryr seg ikke om hva som er sant. Han pleier motviljen og følelsen av å være forulempet. Ingen av hans nærmeste rådgivere makter noensinne å blidgjøre ham, mildne følelsen av krenkelse, slokke tørsten eller stille sulten hans.»

Mantels beskrivelse av Henrik har skremmende likheter med mannen som nå nekter å ha tapt presidentvalget i USA. Vi får prise oss lykkelige over at han ikke har skafottet til rådighet.

.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer