Hodeplagg og hodepine

Til og med arabiske land følger med i hodeplaggdebatten i Frankrike. Nå må Chirac ta en avgjørelse.

PARIS (Dagbladet): Frankrikes president skal uttale seg om dette følsomme spørsmålet, hans hodepine i lengre tid, i morgen. Da har han hatt flere dagers betenkningstid, etter å ha fått den omfattende rapporten til den sivile ombudsmannen Bernard Stasi. Ikke bare om det omstridte muslimske hodeplagget, men - i all enkelhet - om «republikkens sekulære prinsipp». For denne saken handler om langt mer enn om muslimske jenter kan få ha skaut på skolen. Her er det snakk om grunnleggende verdier. Og republikkens forankring.

STASI-RAPPORTENS

20 medlemmer har arbeidet i tre måneder, reist rundt i Europa og hatt mer enn 140 høringer. Rapporten går til bunns i den unike franske sekularismen, dypt forankret i grunnloven og stadfestet av loven av 1905, som skiller stat og kirke. Det offentlige rom skal være ikke-religiøst. Det går helt tilbake til antiklerikale Voltaire og revolusjonen. Kirken var før det nær knyttet til kongedømmet. Revolusjonen konfiskerte kirkens goder og vedtok det sekulære prinsippet, som en del av frihetstanken. Etter det, og helt fram til 1905, sto det en krass strid mellom stat og kirke. Siden 1905 har sekularismen vært enerådende, ikke minst i skolen.

I DAG ER MYE,

for ikke å si alt, endret. Den dominerende katolske religionen har mistet sitt grep på Frankrike, «kirkens eldste datter». Det franske samfunnet preges i dag av mangfold, og den muslimske religionen, nest størst, teller fem millioner troende, fulgt av den jødiske, med langt færre. Nå gjelder det å respektere pluralismen, nettopp i sekularismens navn. Debatten begynte da de første jentene dukket opp for 15 år siden med håret tildekket. Det er ikke det at de ikke kan få kle seg som de vil. Men det strider mot det sekulære prinsippet. Derfor ble de som oftest utvist. Etter hvert ble det flere og flere, men aldri skremmende mange. Men de ble fulgt av offentlig ansatte. Som nektet å ta menn i hånda. I flere svømmebassenger er det innført separate dager for menn og kvinner, og på offentlige sykehus nekter muslimske kvinner å bli behandlet av mannlige leger. Dette kunne den franske staten ikke tolerere. Derfor ble Stasi-kommisjonen nedsatt.

DEN FØRSTE LØSNINGEN

var påbud. Mot «demonstrative» religiøse tegn: skaut, jødisk kippa eller større katolske kors. Stasi-rapporten har valgt et mer forsonlig uttrykk: «framtredende». Den anbefaler en lov, med totalforbud. Men samtidig vil den innføre én muslimsk og én jødisk helligdag, i tillegg til de katolske og patriotiske. Nå må Chirac på banen. Han er på gyngende grunn, og i ubehagelig internasjonalt søkelys. Blant andre reporteren fra den arabiske TV-kanalen Al-Jazeera følger nøye med. Det samme gjør en rekke andre land konfrontert med problemet. Uansett hva Chirac bestemmer seg for, vil det bli debatt. Og trolig fortsatt hodepine.