Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hodet fullt av nye bøker

Lars Fr. H. Svendsen (31) kjedet seg så mye at han skrev bestselgeren «Kjedsomhetens filosofi». Som førte til en ny bok, om kunst. Som nå får hele tre populærfilosofiske oppfølgere: om ondskap, om genetikk og om mote.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Puh. Fem utgivelser på drøye to år, hver på to- tre hundre sider. Man kan få skallebank av mindre.

- Det er så mange bøker som bør skrives, og så altfor liten tid, sukker Svendsen, rettmessig sliten.

- Særlig ondskapen har vært krevende å jobbe med. Det siste halvåret har jeg regelrett vasset i gørr, sier han og tøyser med at han nok må knaske lykkepiller i overskuelig framtid.

Problemet hans er at den ene tankerekken trigger den andre, slik at han til stadighet må mure seg inne for å la dem slippe ut av hodet - først i håndskrevet form, deretter restrukturert ved hjelp av elektroniske hjelpemidler - sammen med et massivt antall fotnoter.

Svendsen bryr seg lite om hva som er klassiske filosofiske problemstillinger, og hva som ikke er det. Filosofiens legitimitet avhenger av at den brukes til å forstå verden slik vi erfarer den nå, i dag, mener han.

- Platon var så glad i undringen. Han undret og undret, og det er det visst fortsatt meningen at vi som kaller oss filosofer, skal gjøre. Men jeg er stort sett bare forvirret, jeg. Så jeg bruker faget som en refleksjonsmetode på fenomenene som omgir meg, for å forsøke å forstå i hvert fall noe av alt det som fortoner seg som fullstendig kaotisk.

Det er derfor gutten med det klingende mellomnavnet Fredrik Händler knapt har tid til å dobbeltlansere «Ondskapens filosofi» og «Mennesket, moralen, genene» denne uka, før han igjen kaster seg over tastaturet for å tenke lure tanker om mote. Fashionindustrien spenner bein under identiteten vår, tror han, fordi vi ikke lenger kler på oss for å vise hvem vi er, men for i det hele tatt å være . Vi er blitt hyperoverflatiske. Dessverre snurrer motekarusellen så fort rundt at vi blir svimle og mer usikre på oss selv enn noen gang.

Svendsen spiser rosinbolle og snakker på inn- og utpust. Hjernen hans har allerede foretatt to ekstra omdreininger, og vi befinner oss stadig inne på nye temaer. Han er ikke det enkleste intervjuobjektet å ha med å gjøre.

- Åh. Jeg skulle så gjerne skrevet noe stort og robust om vennskap snart. Og noe om metafilosofi, altså filosofi om hva filosofi er. Det er et veldig morsomt emne.

- Blir kollegene dine provosert av at du bruker faget så aktivt på samtida? At du fnyser av støvete teorier og spyr ut populærvitenskapelige bøker - som attpåtil selger i titusentall?

- Jeg hadde regnet med det. Men nei, jeg har faktisk bare opplevd positive reaksjoner til måten jeg forholder meg til filosofien på.

- Men med dette turbotempoet risikerer du vel å få et Hylland/Berg Eriksen-stempel?

- Det er jeg ikke noe redd for. Skulle tvert imot ønske det var flere som var som dem. Akademia er for innadvendt, og en mengde mennesker som kunne ha bidratt i det offentlige rommet, gjør det dessverre ikke. Det var noe av tanken med kjedsomhetsboka: Jeg hadde brukt fire år på å skrive en doktoravhandling om Kant, som fikk 20 lesere. Så ville jeg undersøke om det var mulig å gjøre noe som både holdt mål akademisk, og som var relevant for et større publikum. Og det var det jo.

Sier 31-åringen som Dagbladets anmelder har omtalt som «Norges mest sprenglærde» på sin alder. Tygger mer bolle. Og vil aller helst snakke om ondskap og gener nå.

SVENDSEN FÅR klarsignal. Og Svendsen prater.

Om den eksistensielle kjedsomheten som i sin ytterste konsekvens fører til ugrei atferd, for eksempel for Patrick Bateman i «American Psycho».

Om bortfall av religionen og troen på demonisk ondskap, slik vi sist så den i «Exorsisten».

Og om framveksten av en overdreven tillit til biologiske forklaringsfaktorer, antakelsen om at det slemme ligger i genene våre. Arvesynden er blitt erstattet av arvestoffet, poengterer han. Og begge deler innebærer en ansvarsfraskrivelse.

- Det fins noen ekstreme monsterskikkelser blant oss, men det er altfor få av dem til å forklare mellommenneskelig ondskap generelt. Stort sett er det vi - normale, noenlunde anstendige og hyggelige mennesker - som sørger for det meste av faenskapen i verden. Det er dessverre normalt å være ond.

- Uff, da.

- Ja, det kan du si.

- Har du lært noe om deg selv gjennom arbeidet med «Ondskapens filosofi»?

- Ja visst. Synet mitt på fenomenet har forandret seg totalt. I begynnelsen framsto temaet som fascinerende, så ble det mer skremmende, før det til slutt gjorde meg forferdelig trist.

- Men hva med ondskapen i Lars Svendsen?

- Jeg har blitt mer overbevist om at det onde er noe man aktivt velger å gjøre. Hvis jeg kaster denne varme kaffen over deg, for eksempel, så vil du klandre meg for det. Du vil verken bry deg om genene eller oppvekstvilkårene mine.

ET ØRLITE ØYEBLIKK glimter det farlig der bak brilleglassene. Har fyren tenkt å demonstrere poenget sitt i praksis? Er det det som ligger i å være en utøvende filosof, kanskje? Et avledningsspørsmål presser seg fram:

- Blir man virkelig mindre forvirret av å bedrive filosofi?

Lars Fredrik Händler Svendsen tømmer kaffekoppen - inn i sin egen munn. Så ler han en liten latter og rister på hodet.

- Nei, nei. Langt ifra. Man finner bare nye ting å være forvirret over. Verden er et utrolig uoversiktlig sted.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!