KONTROVERSIELL: Peter Handke (71). En mann som regnes som en av Østerrikes, og det tyske språkområdets, aller største samtidsforfattere. Men som også har vært en inbitt forsvarer av serbiske nasjonalister, som besøkte den tidligere serbiske presidenten Slobodan Milosevic i fengsel, og holdt tale i begravelsen hans. AFP PHOTO/ FRANCISCO LEONG
KONTROVERSIELL: Peter Handke (71). En mann som regnes som en av Østerrikes, og det tyske språkområdets, aller største samtidsforfattere. Men som også har vært en inbitt forsvarer av serbiske nasjonalister, som besøkte den tidligere serbiske presidenten Slobodan Milosevic i fengsel, og holdt tale i begravelsen hans. AFP PHOTO/ FRANCISCO LEONGVis mer

Hodet kaldt

Fortjener Milosevic-apologeten Peter Handke Ibsenprisen? La oss ta en isbøtte-utfordring og se, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

En morsom bekjent av meg har kommet opp med en genial (endelig) løsning på problemet som vi aldri ser ut til å bli ferdig med: Skal Knut Hamsun hedres med en egen plass/gate/veistump oppkalt etter seg i hovedstaden? I Bodø og Kongsberg har de riktignok løst det ved å gi faen, og gitt et par veier navn etter en av våre mest betydningsfulle forfattere. Men i Oslo har debatten rast. Kompromisset er åpenbart. Hvorfor ikke kalle den «Knut Hamsuns forfatterskaps gate»? 

Forslaget er selvsagt ment som en spøk, men det setter fingeren på en kinkig problemstilling som Norge, via Kulturdepartementet, via den Internasjonale Ibsenprisen har viklet seg inn i. Prisen er på 2,5 millioner kroner, og anses som verdens største teaterpris. Neste søndag blir den tildelt den feirede østerrikske forfatteren og Serbia-apologeten Peter Handke (71). En mann som regnes som en av Østerrikes, og det tyske språkområdets, aller største samtidsforfattere. Men som også har vært en inbitt forsvarer av serbiske nasjonalister, som besøkte den tidligere serbiske presidenten Slobodan Milosevic i fengsel, og holdt tale i begravelsen hans.

Tildelingen vakte umiddelbart oppsikt da den ble annonsert i mars i år. Handkes norske forlegger, Karl Ove Knausgård, roste tildelingen i et kort intervju han gjorde med Dagbladet (mens han var på vei for å hente barna på skolen, som det passende nok er presisert). 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om talen i Milosevic' begravelse, uttaler han: 

«Talen var jo det mest politisk ukorrekte en kunne gjøre. Jeg vet ikke hvorfor han holdt den. Men jeg har lest boka, og etter min mening er den ikke så kontroversiell. Han skriver først og fremst om at han mener medias dekning av krigen har vært ensidig».

Knausgård har fått hard medfart for denne uttalelsen, sist denne uka i et stort essay i Klassekampen, signert forfatter og oversetter Øyvind Berg. Under tittelen «Hva er galt med Handke?», konkluderer han med at tildelingen av prisen, i Ibsens navn, er en skandale og en skam. Underveis kler han Handke fullstendig naken som bevisstløs politisk aktivist, og understreker alvoret i saken ved å peke på framvoksende fascisme i Europa - særlig i Serbia med ultranasjonalistene. Helsingforskomiteen har slengt seg på, og for første gang gått aktivt ut mot en kunstnerisk pris. Her hjemme synes alle å være enige om at Handke er spedalsk, med unntak av en enslig professor emeritus, Balkan-ekspert Svein Mønnesland, som forsvarte pristildelingen i Dagsnytt 18. Han mener det går an å skille mellom mannen og forfatterskapet.

Hva så med Handkes hjemland, Østerrike? Der har han også mottatt massiv kritikk for sin bagatellisering av krigsforbrytelsene, med pipekonserter og fordømmelse. Men da forfatteren fylte 70 år i fjor, bar markeringen preg av at denne diskusjonen var et tilbakelagt tema. Et oppgjør som de var litt ferdige med. Nå var man i større grad villig til å konsentrere seg om forfatterskapet. Ibsenprisen er kanskje litt overraskende i så måte, for den mest grensesprengende dramatikken skrev han på 70-tallet, mens han de siste årene har vendt seg mer mot essays. Nasjonalbiblioteket i Østerrike har i anledning 70-årsdagen laget en diger Handke-base, og i diskusjon om hvem som er den største, østerrikske samtidsforfatteren - Handke eller giganten Thomas Bernhard - regnes førstnevnte som en ganske opplagt favoritt. Han ville vært en opplagt Nobelpris-kandidat, hvis ikke...

Det er ikke vanskelig å finne Handke-sitater som underbygger hans dårlige politiske rykte, men det går også an å spore opp uttalelser som nyanserer bildet. I et intervju fra 2006 viste han for eksempel til massakren i Srebrenica med følgende ordlyd: «das schlimmste Verbrechen gegen die Menschlichkeit, das in Europa nach dem Krieg begangen wurde», altså den verste forbrytelsen mot menneskeligheten som har blitt begått i Europa etter 2. verdenskrig. 

Holder dette? Kan man følge det østerrikske eksempelet, og betrakte hans politiske krumspring som delvis tilbakelagt og underordnet? Ja, men ikke ubetinget. Etterdønningene fra krigsforbrytelsene i det tidligere Jugoslavia kommer til å vare minst like lenge som de fra siste verdenskrig, det kan ikke Handke eller offentligheten ignorere. Men for ettertiden vil han være noe langt mer enn mannen som talte i Milosevic' begravelse. Akkurat som Hamsun er noe mer, og noe annet, enn mannen som skrev Hitlers nekrolog. Ibsenprisen illustrerer godt at rehabiliteringstiden for slike ting er kortere i litterære kretser. Det tok nok ikke juryen tilstrekkelig høyde for, men de fortjener neppe noen fordømmelse av den grunn.