Hoffpoetens oversetter

- Jeg hadde så vidt rukket å lese om «Birthday Letters» i avisene da P2 ringte og gjerne ville ha to av tekstene gjendiktet til en sending dagen etter. Det tok natta, og fra da av var jeg liksom i farta med denne boka, sier Arne Ruste, 86 tekster og en bokutgivelse seinere.

Ted Hughes' «Birthday Letters», «Fødselsdagsbrev» i Tidens norske utgave, kom som et sjokk på både kritikere og publikum i England i februar. For første gang tok landets poet laureate ( hoffpoet) siden 1984 til motmæle overfor 35 års anklager om å ha drevet ektefellen, den i enkelte kretser kult-dyrkete amerikanske poeten Sylvia Plath, til selvmord i 1963.

Boka har form av 88 poetiske tekster der Hughes forteller om parets hodestupse forelskelse og samliv og om hvordan Plaths store psykiske problemer bidro til å sønderslite ekteskapet. Det endte med skilsmisse og Plaths død for egen hånd. Tilbake satt Hughes med to barn, sin nye venninne og seinere kone nummer to, spørsmål om sin egen rolle i dramaet og tallrike beskyldninger om åndelig grusomhet. De avtok ikke da den nye kona fem år seinere fulgte Plaths eksempel, og i tillegg tok parets to år gamle datter med seg i døden.

Likevel avviser Arne Ruste -  poet, Hughes-gjendikter med «Kråke» (1994), tidligere forlagsredaktør og siden 1994 daglig leder av Norsk Forfattersentrum -  at «Fødselsdagsbrev» er et forsvarsskrift fra Ted Hughes' side:

- Ikke boka som sådan. Men enkelte av tekstene kan rent umiddelbart oppleves som forsvar, sier Ruste. - Ikke ved at Hughes har behov for å renvaske seg, men ved at han nyanserer og forteller sin versjon, særlig om forholdet til den nye kvinnen. Han beskriver den dagen hun dukker opp som en klar femme fatale, og han erkjenner sin forelskelse. Først og fremst er «Fødselsdagsbrev» en trist kjærlighetshistorie.

- Boka er både biografisk og til dels kronologisk?

- Det er blitt stilt spørsmål om hvorvidt dette er biografi eller dikting. Men noe av det beste jeg har lest av Ted Hughes, har jeg lest i denne boka. Den er jo også beretningen om en veritabel kulturkollisjon som ligger utenpå det psykiatriske aspektet. Allerede den første teksten antyder den umiddelbare forelskelsen mellom henne, som kommer til England fra det rike, glamourfylte Amerika, velfrisert og med Fullbright-stipend, og ham, som tøfler rundt på gata og kjøper sin aller første fersken i et England som ennå bærer preg av at det har vært krig. Han forteller også litt om sin enkle herkomst. Forskjellen i bakgrunn utdypes i tekstene om bryllupsreisen og livet etter at de er tilbake i England, og utleveringen er ærlig, usentimental og til tider fabelaktig formulert.

- Hvordan går du til et så dypt personlig verk for å gjendikte det på norsk, som språklig er et begrenset redskap i forhold til det engelske?

- Jeg kunne ikke ta inn over meg Sylvia Plaths skjebne på annen måte enn Ted Hughes hadde gjort det. Så jeg hadde bare én hovedoppgave: Å gjøre tekstene så åpenbare som mulig. For å unngå det helt ugjennomtrengelige, brukte jeg mye dagligdags, vanlig språk, og lyttet til poeten for å finne hans melodi i hans skiftende stemningsleier.

- Ted Hughes må ha vært ganske intenst til stede under arbeidet ditt?

- Det var iallfall spenningsfylt og mye adrenalin til tider. Jeg var helt utblåst da jeg var ferdig. De første gangene jeg skulle lese opp diktene, klarte jeg det nesten ikke. Jeg hadde så til de grader hele historien i nervesystemet at jeg rett og slett fikk problemer med å kontrollere stemmen.

- Ted Hughes døde, uventet for alle, av kreft i slutten av oktober, like etter at din gjendikting var utkommet. Møtte du ham noen gang?

- Aldri. Jeg prøvde i sommer, men da var det for seint. Han hadde reist av gårde, bare noen få visste hvor han oppholdt seg. Jeg skrev ett brev til ham da jeg holdt på med «Kråke», men fikk aldri svar. Det er en sorg at det ble for seint.

- Er det å gjendikte Ted Hughes en stimulans for ditt eget forfatterskap?

- Bortenfor de første ukene, da arbeidet ennå romsterer i kroppen, er det klart at en så intensiv språkrøkt stimulerer og aktiviserer noe av ditt eget poetiske språk. Men rent mentalt er du temmelig utblåst, og da er det bra at det finnes andre, helt konkrete livsoppgaver å ta tak i. Planer om ny bok har jeg ikke, sier Arne Ruste, som fortsetter i Norsk Forfattersentrum til åremålet utløper i mars 2 000.

STORVERK: Arne Ruste har gjendiktet årets engelske boksensasjon, Ted Hughes' «Birthday Letters», der den nylig avdøde poeten for første gang skriver om samlivet med Sylvia Plath.Foto: EIVOR ERIKSEN