Bryter prinsipper: Jonas Gahr Støre (Ap) og Bent Høie (H) følger ikke egne kriterier for prioritering i helsetjenesten.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Bryter prinsipper: Jonas Gahr Støre (Ap) og Bent Høie (H) følger ikke egne kriterier for prioritering i helsetjenesten. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Helsepolitikk:

Høie og Støre har et sett regler for seg selv, og et for andre

Politikerne bryter med egne prinsipper, skriver Ola Magnussen Rydje.

Kommentar

Politikere elsker å bevilge penger til populære formål, og de er særlig svake for nye eller skinnende ting. Den planlagte skipstunnelen på to mil på Stad er et kremeksempel. Bare tanken på å få klippe den røde snora ved åpningen av milliardprosjektet, er trolig nok til å gjøre enhver ordfører mo i knærne.

Det er naturlig at det ble slik i oljealderen. I en virkelighet med tilsynelatende utømmelige ressurser, var det ikke alltid så viktig om det skinnende nye egentlig var samfunnsøkonomisk juggel. Vinner det valg, er det gull.

Men alle vet at det ikke kan fortsette slik. Økningen i statens økonomiske handlingsrom blir ikke like stor framover. «Friske penger» er et knapphetsgode. Måtehold og prioriteringsevne blir stadig viktigere dyder for landets politiske ledelse.

Heldigvis kjenner politikerne seg selv ganske godt. De vet det er vanskelig å velge én trengende gruppe over en annen. Særlig når man har offentlighetens søkelys på seg, og kanskje spesielt i helsesektoren. Norheim-utvalget beskrev problemene godt:

«Prioritering handler om liv og død, sykdom og lindring, enkeltmenneskers historier og befolkningens helse.» Men «også om kompliserte, medisinske beslutninger, faglig prestisje, sterke økonomiske interesser og politisk styring.» Det er vanskelig å stå som ansvarlig politiker på velgerjakt, når så mye står på spill.

I fjor høst vedtok derfor hele Stortinget nøye gjennomtenkte kriterier for prioritering i helsetjenesten. Etter flere grundige utredninger slo man fast at ressurser i helsevesenet skal prioriteres etter åpne og etterprøvbare kriterier.

Stortinget landet på tre overordnede kriterier for prioritering: Nytte, ressurser, og alvorlighet. Forenklet sagt, skal beslutninger fattes slik at de gir flest mulig gode leveår, prioriterer den billigste behandlingen (alt annet likt) og favoriserer alvorlige sykdommer over andre. Både helseminister Bent Høie og resten av Stortinget fortjener de ros for de nye kriteriene. Tenkemåten kan med fordel overføres til flere politikkområder.

Prioriteringskriteriene var ment å gi politikerne en effektiv beskyttelse mot seg selv, samt gjøre jobben enklere for blant annet Beslutningsforum, organet som bestemmer hvilke nye medisiner og metoder vi skal ta i bruk.

Problemet er at verken Høie eller opposisjonen klarer å følge dem selv. Bare kort tid etter Stortingets vedtak fattet flertallet en milliardbeslutning som bryter med egne vedtatte prinsipper. De skal ha for selvinnsikten, men får stryk for gjennomføring.

Det er en ny kreftbehandling som fikk dem til å bla opp. Til en prislapp på tre milliarder kroner har Stortinget vedtatt bygging av to nye sentre for strålebehandling. Målet er at det fra og med 2025 tilbys såkalt protonterapi ved Haukeland og Radiumhospitalet.

AMBULANSEFLY-SAKEN: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) orienterer Stortinget om den pågående krisen i luftambulansetjenesten i nord. Video: Stortinget Vis mer

Av tilhengerne framsnakkes behandlingen som mer skånsom og effektiv enn dagens metoder. Sverige har tilbudt protonterapi i flere år. På verdensbasis finnes det over 70 anlegg.

Helt siden han var helseminister i Stoltenberg-regjeringen, har Jonas Gahr Støre vært en stor tilhenger av behandlingsformen. Hadde det vært opp til Arbeiderpartiet, ville vi satt i gang bygging av fire, ikke to, sentre. Høie var mer tilbakeholden, men har latt seg overbevise av en større utredning.

Milliardinvesteringen møter imidlertid sterke protester fra både helseøkonomer og kreftleger. Ikke bare mangler vi dokumentasjon på nytten av behandlingen; det hersker også stor tvil om pasientgrunnlaget er stort nok til å forsvare investeringen. Hvis vi bygger to sentre, har vi like stor kapasitet som Storbritannia. I USA drives liknende kommersielle anlegg med underskudd fordi det ikke finnes nok pasienter som er tjent med behandlingen.

I dag sier vi allerede nei til en rekke behandlinger med dokumentert god effekt fordi de koster for mye. Selv om de fungerer, får vi ikke nok gode leveår igjen per krone. Som kreftlege Arne Stenrud Berg sa til Dagens Medisin i mai: «Alle andre diskusjoner om prioritering i helsevesenet vil framstå i underlig lys hvis dette får gjennomslag.»

Det kan ikke være slik at politikerne opererer med et sett regler for seg selv, og et annet for dem som må prioritere i helsetjenesten. Poenget med prioriteringsmeldingen var at man skulle sikre likebehandling i fordeling av knappe goder. Det er forståelig at både regjering og opposisjonen har behov for å bli avbildet ved siden av ny og fjong teknologi, men det bør bare skje dersom kostnaden kan forsvares.

Ikke alt som glitrer er gull.

HELSEDEBATT: Helseminister Bent Høie (H), Bård Hoksrud (Frp) og Audun Lysbakken (SV) debatterte helsepolitikk i Dagbladets valgbod. Video: Dagbladet / Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer