REDD? Er Statsråden redd for at Stortinget og folk flest blir klar over at Ullevål legges ned? spør artikkelforfatterne og etterlyser helseminister Bent Høies informasjonsplikt. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
REDD? Er Statsråden redd for at Stortinget og folk flest blir klar over at Ullevål legges ned? spør artikkelforfatterne og etterlyser helseminister Bent Høies informasjonsplikt. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Ullevål sykehus

Høie, svikter du informasjonsplikten?

Skal Ullevål sykehus, det største av de fire fusjonerte Oslo-sykehusene, gjøres overflødig ved indirekte informasjon og utelatelse?

Meninger

Helseminister Bent Høie vedtok i foretaksmøte med Helse Sør-Øst plan for videre utvikling av Oslo universitetssykehus (OUS), 24.6.2016. «Målbildet» for OUS var et samlet, komplett regionsykehus, inkludert lokalsykehusfunksjoner på Rikshospitalet - Gaustad, et lokalsykehus på Aker og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet. Dette ble godkjent av helseministeren;

I møte-protokollen framgår ikke noen planer for Ullevål sykehus. Sykehusets navn er ikke engang nevnt. Skal Ullevål sykehus, det største av de fire fusjonerte Oslo-sykehusene, gjøres overflødig ved indirekte informasjon og utelatelse? Landets største sykehus med den største fagkompetansen samlet på ett sted; skal dette sykehuset strykes ut av historien som et ikke-tema? Er ikke dette sykehuset mer verdt for samfunnet?

Hva med Statsrådens informasjonsplikt overfor Stortinget? Er Statsråden redd for at Stortinget og folk flest blir klar over at Ullevål legges ned? Høyres Michael Tetzchner har (Klassekampen 14.4.2018) poengtert at «Regjeringen har en grunnlovfestet informasjonsplikt overfor Stortinget». Myndighetene må legge fram alle sider av en sak, også dens ulemper før politiske vedtak blir fattet. Tetzchner poengterer « at vi ikke lurer hverandre med fakta i utredninger.»

Forsøker Bent Høie å «lure» Stortinget – og folk flest – med å utelate fakta i utredninger når Ullevål utelates fra vedtak som gjelder Oslosykehusene? Når statsbudsjettet legges frem til høsten, ligger Oslo universitetssykehus inne med forslag om store bevilgninger for å starte prosessen med ny utbygging av Rikshospitalet-Gaustad, Aker og Radiumhospitalet. Ullevål ønskes slettet og benyttet til eiendomsspekulasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I OUS-planene, lagt frem i diverse utgaver, er det store hull; manglende utredninger med hensyn til pasientgrunnlag, befolkningsgrunnlag, sengeplasser og økonomi. Saksgrunnlaget er ikke utredet av embetsverket ... på en nøytral måte (Tetzchner). Det er derimot brukt hundretalls millioner kroner av konsulentselskaper på utredninger bestilt av foretaksstyret i OUS og HSØ. Manipulerende eller villedende opplysninger gir svar ledelsen i OUS ønsker. Disse halve sannheter legges til grunn i Statsrådens budsjettforslag til høsten.

Kristin Clemet (Civita) utdyper i Aftenposten 20.5.2018, risiko for ansvarspulverisering i Storting og departementer – når ansvarsforhold blir uklare. «Hvem skal vi egentlig stille til ansvar i 2021 hvis vi ikke vet hvem som har ansvar for hva- fordi alle kan skylde på alle?» (Clemet). Hvor sitter det demokratiske utreder-ansvaret når det gjelder videre utbygging av OUS? Hvem har ansvaret for at alle negative konsekvenser kommer frem når utbyggere ved OUS sammen med Statsråden får styre saksgang og forkaste «uheldige» utredninger? Det virker som om Helsedepartementets utredningsapparat er satt på sidelinjen i Ullevål sykehus-saken. Bare sivilsamfunnet har gjennom modige tillitsvalgte og organisasjoner som Legeforeningen, utredet de mer helhetlige konsekvenser av denne informasjonssvikten.

Informasjonsplikt er generelt sett grunnleggende for et godt demokrati. Helseministeren må følge Stortingets informasjonsplikt når det gjelder hele sannheten om byggeplaner for OUS – at han har vedtatt at Ullevål sykehus skal legges ned – «eller blir overflødig»!

Stortingets politikere oppfordres til å sikre tilfredsstillende sykehusbehandling i Oslo-området ved å hindre nedlegging av Ullevål sykehus (ca 800 somatiske og 200 psykiatriske sengeplasser i dag). Hele den voksende befolkningen i Oslo og Akershus-området må sikres tilstrekkelig sengekapasitet per 1000 innbyggere (SSB). Disse tall foreligger verken for HSØ eller OUS, og demonstrerer tydelig at utbyggingsplaner er laget på luftige ønsker.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook