AUTOMATER: De siste årene er tobakk blitt flyttet fra kassa til egne automater. Nå vil helseministeren også ha standardiserte tobakkspakninger. Foto: NTB Scanpix 
AUTOMATER: De siste årene er tobakk blitt flyttet fra kassa til egne automater. Nå vil helseministeren også ha standardiserte tobakkspakninger. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Høies ustyrlige styringsoptimisme

Det er ikke tobakksindustrien vi vil beskytte.

Meninger

I en kronikk i Dagbladet 10. mai skrev vi om Helse- og omsorgsdepartementets forslag om standardisering av tobakkspakninger. Forslaget går i korthet ut på å forby alle former for synliggjøring av tobakksprodusenters varemerker på produktene. Vi mener dette er et tiltak som er problematisk, og det er dårlig begrunnet fra departementets side, både rettslig og saklig sett.

Helseminister Bent Høie svarer på kritikken i et innlegg 13.5. Vi kalte vår kronikk ”De gode intensjoners politikk”. Høies hovedpoeng er nettopp at han selv har de beste intensjonene. Ettersom helseministeren vil ”beskytte barn og unge”, som han skriver, introduserer han en slags logikk som går ut på at alle som er uenige i tiltakene han foreslår, nødvendigvis må ha mindre aktverdige motiver.

Ikke nok med at Høie har gode motiver. Han har, i følge ham selv, også politikk som ”virker”. I denne sammenheng viser han til undersøkelser fra Australia, som introduserte denne typen lovgivning, hvor røyketallene har falt siden tiltaket ble introdusert. Han utelater for øvrig å nevne at slike tiltak sjelden kommer alene, og at en avgiftsøkning også forklarer mye av utviklingen i Australia. Høie viser også til en svensk utredning, som visstnok skal godkjenne tiltakets ordningens legalitet. Det Høie ikke informerer om, er at tiltaket krever endring av den svenske grunnloven.

Det er for øvrig ikke uvanlig at det er på ”folkehelseområdet” en del borgerlige politikere blir uatskillelige fra de mest styringsvillige sosialdemokrater. Det er illustrerende for tankegangen hvordan Høie raljerer over at vi mener vi er i ferd med å nå en grense for hva som er rimelig og hensiktsmessig regulering av en lovlig vare. Som om tanken om at det på noe tidspunkt kan bli nok regulering av, og ”tiltak” mot, en helseskadelig vare nærmest er absurd. Vi kan bare konstatere at helsebyråkratiet Høie representerer, er uten motforestillinger når det gjelder å introdusere nye tiltak i folkehelsens navn.

Det diskuteres nå seriøst hos helsemyndighetene om ”det er behov for” at vi i neste omgang går enda lenger enn å innføre standardiserte tobakkspakninger, og også innfører regler for størrelsen på snusporsjoner og krav om rette kanter på snusbokser. Selv blant mennesker som gjerne vil ”beskytte barn og unge”, kan det tenkes å være noen som syns dette begynner å gå litt langt.

Det er også interessant å se hvordan Høie glir sømløst mellom argumenter mot røyk og argumenter mot snus (som også er tobakk). Studiene Høie viser til om effekten av standardisering av røykpakninger, kan ikke, uten store anstrengelser, overføres til snus. Noen erfaringer fra Sverige kan synliggjøre vårt poeng. Svenske menn har lavest forekomst av tobakksrelatert kreft i Europa, til tross for at de inntar like store kvanta tobakk.

Det er imidlertid ikke bare med dette Sverige skiller seg ut i en europeisk sammenheng. De har også de laveste røyketallene og en historisk forholdsvis liberal tobakkspolitikk. Dette forteller iallfall oss at stadig nye inngripende reguleringer mot tobakk generelt, og snus spesielt, ikke nødvendigvis er veien å gå.

Det er ikke tobakksindustrien vi vil beskytte. Vi vil ha beskyttelse fra politikere som bidrar til ytterligere detaljregulering av våre liv. Det er uforståelig at en Høyre-politiker i regjering setter store ressurser i sving for å utrede denne typen illiberale tiltak, alt basert på et forskningsgrunnlag som i beste fall gir håp om en usikker og marginal effekt. Høies helsepolitikk kan med dette bringe tankene tilbake til Karl Evangs såkalte ”utvidete helsebegrep”, som skulle ligge til grunn for statens reguleringspolitikk på helse- og omsorgsområdet: ”Med helse må forståes at et menneske ikke bare er fri fra sykdom og svakhet, men at det nyter fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære.”

Hvis statens apparat skal settes inn for å sikre dette, er det ingen grense for hvilke tiltak vi kan se for oss. Høies tiltaksiver i folkehelsens navn bør bekymre alle som har stemt på Høyre i håp om at det skulle gi oss noen politikere som i det minste ville være i stand til å identifisere en liberal innvending mot denne typen offentlig detaljstyring.