GÅR HVER SIN VEI: Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, til høyre, og USAs utenriksminister Rex Tillerson, i Moskva onsdag. Foto: Aleksandr Nemenov / AFP / NTB Scanpix
GÅR HVER SIN VEI: Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, til høyre, og USAs utenriksminister Rex Tillerson, i Moskva onsdag. Foto: Aleksandr Nemenov / AFP / NTB ScanpixVis mer

Hold dere fast. Det går fort i svingene nå

Vi er alle med på en heisatur i politikkens berg-og-dal-bane. Donald Trumps 180-graders vending i forholdet til Russland gjør verden enda mer uforutsigbar.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Det er bare noen dager siden. Den konvensjonelle visdom - som var basert på klare uttalelser fra administrasjonen til Donald Trump - var at USA og Russland skulle bli venner, og de viktigste allierte i kampen mot terror. Trump sa han ville vurdere å heve sanksjonene mot Russland, og i det russiske parlamentet spratt man champagnen da Trump ble valgt i november i fjor. Trump hadde sagt at den russiske presidenten Vladimir Putin gjorde en «great» jobb, og at han var en sterkere leder enn Barack Obama.

Men etter at den amerikanske utenriksministeren Rex Tillerson onsdag var i Moskva er det klart at forholdet mellom verdens to atomvåpen-supermakter er enda kaldere enn under Barack Obama. Lenge var det uklart om Tillerson ville få møte Putin, og da de to til slutt møttes var det de to var mest enige om at forholdet mellom dem var på et lavmål. Det mest oppmuntrende var at Tillerson sa at dette ikke kunne vare.

Men lite tviler på at det er særlig hold i Tillersons besvergelse om at det dårlige forholdet ikke kan vare. Selv om den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov etter sitt møte med Tillerson onsdag la vekt på at USA og Russland sammen måtte granske gassangrepet 7. april, så la Russland rett etter møtet i går ned veto i FNs sikkerhetsråd mot en FN-gransking av gassangrepet. Tillerson var ikke gått ut døra i Moskva før Russland sa nettopp nei til å samarbeide om gransking.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trumps 180 graders vending i forholdet til Russland skyldes gass-angrepet i Syria, der han sier han ble så grepet av bildene av små barn som led fryktelig. Hans datter og rådgiver Ivanka skal ha vært instrumentell da Trump noen dager etter gassangrepet svarte med å sende 59 krysser-raketter mot flybasen der amerikansk etterretning sier flyene med Assads kjemiske våpen lettet fra.

Det er ikke vanskelig å kjøpe årsaken til Trumps avsky mot den syriske diktatoren Bashar al-Assad, som han forøvrig har kalt et dyr. Assad er en brutal leder og sannsynligvis en krigsforbryter etter FNs standard. Og Russland har stått last og brast med Assad etter at Putin kastet Russland inn i det syriske blodbadet for halvannet år siden.

Men det er grunn til å være skeptisk når USAs president skifter fokus og fiendebilde over natta. Hva sier det om hans utenrikspolitiske planer? Hva sier det om hans evne til å holde fokus? Inntrykket av Trump som en ekstremt selvopptatt opportunist blir ikke mindre av den siste ukas hendelser. Og plutselig er han blitt bestekompis med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, og trekker tilbake sin uttalelse om at NATO er utdatert. Også det får Putin til å se rødt, og Trump til å virke som en vinglepave.

I Syria er bildet snudd. Før Tillerson dro til Moskva møtte han utenriksministrene i G - 7 gruppa, av ledende vestlige land. Der var de enige om en felles front mot Assad i Syria. Trump har med sin u-sving etablert seg som lederen av en vestlig front som utfordrer Russland i Syria. Det er elendige nyheter for både Assad og Putin, som før gass-angrepet alene hadde det politiske initiativet i Syria. Nå utfordres de av et mer eller mindre samlet Vesten - med USA i spissen - selv om Trump har sagt til Wall Street Journal at han ikke har planer om å gå inn med bakkestyrker i Syria.

Måten Tillerson ble møtt på i Moskva onsdag, understreker at Russland har gravd seg ned i Syria, på Assads side. Putin er ikke en mann som er kjent for å gi etter, eller lete etter kompromisser. Han er derimot kjent for å ta høy risiko, som i Ukraina i 2014. Putin er nå i en åpen konflikt med en mann som også som president er kjent for å lage sitt eget verdensbilde - som under presidentinnsettelsen - og ha liten impulskontroll. Det er et understatement å si at dette ikke er en ønsket situasjon.

Det går litt vel fort i svingene om dagen.