Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Hold hodet kaldt

Når vi diskuterer om vi skal busse folk ut av landet ut fra etnisitet, og tonefallet gir meg et redselsfullt inntrykk av at det handler om dyr eller en sykdom.

PUSTEPAUSE: «Når politiet advarer mot tusenvis av tiggere, har det politiske konsekvenser», skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
PUSTEPAUSE: «Når politiet advarer mot tusenvis av tiggere, har det politiske konsekvenser», skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Debattinnlegg

Noen ganger kan jeg si noe dypt urimelig eller noe jeg ikke egentlig mener. Alle gjør det en gang i blant, når de er frustrerte eller sinte. Sigurd Hoel satte ord på denne ekle mekanismen i Syndere i sommersol:

«Om jeg mente noe med det jeg sa? Ja, den som visste det. Jeg tror, at første gang jeg sa at det var Johans skyld, da mente jeg det ikke ennå. Jeg sa det fordi jeg var irritert og ondskapsfull, og fordi det slo meg som et pussig synspunkt. Men da ordet var sagt, og jeg så at Johan ikke uten videre lo av meg, men ble himmelfallen, så slo det meg at det var mer i det jeg hadde tenkt. Ordet var sagt, og alltid har det vært slik at ordet skaper tanken, ordet skaffer argumenter til veie».

Omtrent slik har jeg følt det mens «romfolk-debatten» har rast. Når vi diskuterer om vi skal busse folk ut av landet ut fra etnisitet, og tonefallet gir meg et redselsfullt inntrykk av at det handler om dyr eller en sykdom. Ordet er sagt, og ordet skaffer argumenter til veie.

Når en sentral politiker sier at romfolk kan «nektes adgang til riket» nekter jeg å tro at vedkommende tenkte over parallellen til jøde- og jesuittparagrafen. Men ordet er sagt, og terskelen for å tenke at bestemte folkeslag skal kunne nektes er senket. Kanskje ble det opprinnelig sagt i affekt. Kanskje var det en spissformulering lokket fram av en lur journalist. Men det er summen som teller.

Så, når avisene melder om «tiggerinvasjon», er ordet allerede sagt. Vi ser for oss de primitive hordene fra øst, som ruller inn i sine skabbete lastebiler og sprer frykt og kaos. Slaget skal stå: En høyrepolitiker oppfordret til at folk skulle «ta gater og torg tilbake», formodentlig bevæpnet med vedtak om tiggeforbud.

Den politiske egenskapen som skaffer færrest overskrifter, men som kanskje er mest verdifull, er å holde hodet kaldt. Da kan ikke spissformuleringer være utgangspunktet. Vi må kunne stole på de offentlige etatenes faktagrunnlag for politikken vi skal vedta. Når politiet advarer mot tusenvis av tiggere, har det politiske konsekvenser. Det gir vann på mølla til de som roper etter flere restriktive tiltak. Og det øker hysteriet rundt ei folkegruppe som vi heller burde diskutert i lys av den sosiale tragedien de er en del av.

Det er på tide å ta en pustepause. Vi er på vei utfor, vi er kommet på glid, og det er kanskje ikke så lett å stanse igjen. Men det må vi. Før ordet skaffer flere falske argumenter til veie.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media