Hold Vinduet åpent!

Det stemmer ikke at Vinduet ikke er en del av den offentlige samtalen om litteratur, skriver Audun Lindholm i dette innlegget

17.09 BLIR

Dagbladets lesere gjort kjent med at Steffen Sørum gir seg som Vinduet-redaktør fordi tidsskriftet «ikke kan tilby skribenter nok støy til å skape egne debatter». Det er synd og litt rart at han har så dårlig selvtillit på tidsskriftets vegne. Sørum skal vite at Vinduet er blitt lest, og diskutert, grundig og ofte. Også i hans redaktørperiode.

At Vinduet ikke er en del av den offentlige samtalen om litteratur, stemmer rett og slett ikke. Forrige redaksjon frontet visse forfattere, lesemåter, synspunkter og interesser som nå finnes overalt i offentligheten. Ikke nødvendigvis som henvisninger til bestemte artikler, men som dypvirkninger.

Hadde Sørums Se&Hør-Vinduet blitt en realitet, ville effekten raskt vært åpenbar overalt ellers i det litterære feltet. Som mangel. Han henviser til at «litteraturens tempo skrus opp». Sørum leser åpenbart fort, kanskje han kan slå seg på lesekurs via SMS?

Jeg vet jeg deler manges erfaring i det at en spirende interesse for litteratur ble utdypet og forsterket av at Vinduets bugnende årganger var så lett tilgjengelig. Direkte innsyn i den definerende tenkningen rundt ny litteratur og teori gjennom femti år, et unikt tekstmateriale, å finne over hele Norges land. Og kjemisk fritt for lukten av pensum. Har Sørum noensinne brukt kveld etter kveld på å grave seg ned i disse årgangene, i en stadig fornyet oppdagelsesrus? Hans foraktfulle omtale av biblioteker (og «støv») tyder ikke på det. Desto mer forstemmende siden forrige Vinduet hadde et knippe ypperlige artikler om bibliotekene og litteraturen.

At Samtiden og Prosa avføder debatt etter debatt om viktige samfunnsspørsmå i andre medier, er bra. Men hva med det kinkige faktum at Vinduet, i motsetning til sine sakorienterte storebrødre, er et litteraturtidsskrift? Mye er lett å glemme i blodtåka etter medieomtale, eller i kjedsomheten i mangel av samme.

At Gyldendal ikke betaler for mer enn en kontordag i uken, er synd og skam, og Sørum fortjener et skulderklapp for innsatsen. Men selv ikke denne underbetalte hestekuren har avlært ham faktene som til forveksling får ham til å ligne en selvnytende konsumerist, der han sier at Vinduet bør legges om til et «smakfullt litteraturmagasin» med «innbydende og interessante artikler som gir meg [Sørum] lyst til å lese flere bøker».

HVIS VINDUET

hadde blitt et slik livsstilsmagasin som Sørum forestiller seg - da hadde det vært på tide å legge det ned.