Holder Holl for narr?

Det var nordlandsk sankthans og midnattssol da Steven Holl la fram sitt første forslag til Hamsun-senter på Hamarøy i 1996, og i hans dristige forening av moderne og regionale elementer så man en arkitektonisk parallell til dikterens sammensatte verk.

Utkastet til den tjærebredde og tårnliknende bygningen var mørk gåtefull som Knut Hamsun selv, mens grastaket ute og interiørets lysmessige samspill med solvinkelen ga andre og poetiske trekk til den internasjonalt kjente og norskættede arkitektens prosjekt.

  • Holl hadde tydeligvis lest sin Hamsun, noe også Jack Berntsen sang ut om her i avisa med adresse til motmeldingene fra «de mest krakilske kombattantene» da debatten om senteret raste som verst langt utover Hamarøys grenser. I 1998 slo arkitekten ettertrykkelig fast at hans fantasirike bygg også var liv laga utenfor tegnebrettet, da Kiasma-museet i Helsinki sto ferdig og imponerte en hel kunstverden mens finsk publikum strømmet til. Våren etter kunne han så presentere sitt forprosjekt for det endelige bygget, som det da var gitt grønt lys for fra Hamarøy kommune.
  • Byggeprosessen syntes å ha kommet på skinner, og framdriften fortsatte da både hjemkommunen og Nordland fylkeskommune forpliktet seg til å betale nesten halvparten av kostnadene til senteret i sommer. Da var også statssekretær Roger Ingebrigtsen fra Kulturdepartementet på Hamarøy, for å åpne de årlige Hamsun-dagene. Han var ikke snau med den statlige godviljen til Steven Holls bygg, og sa ifølge Nordlandsposten: «JEG LOVER at jeg hver dag i tida framover skal gjøre alt jeg kan for at Hamsun-senteret på en eller annen måte skal bli realisert.» Ikke rart at begeistringen var stor i nord.
  • Så viser det seg - i intervjuet i Dagbladet i dag (side 53) - at statssekretærens stemningsleie fra Hamarøys lyse dager og hvite netter har skiftet med gråværshøsten i hovedstaden. Departementet har til og med satt foten ned for Norsk kulturråd, som var innstilt på å gi tre millioner for ytterligere å rede grunnen for byggarbeidet. «Det er uheldig om staten nå skulle gi litt,» unnskylder Ingebrigtsen, som heller ikke kan love noe for de neste to åra.
  • Da ser statssekretæren bort fra signaleffekten i de tre millionene, som både ville vært et varsel om at Kulturdepartementet bryr seg og en stimulans til tålmodige Holl og optimismen i nord.