NYE PAKKER: Helseminister Bent Høie (H) viser fornøyd fram de nye standardiserte sigarett- og snuseskene. Har vi kommet til et punkt hvor det er greit å sensurere forskning og empiri for å støtte våre politiske holdninger? spør kronikkforfatteren. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
NYE PAKKER: Helseminister Bent Høie (H) viser fornøyd fram de nye standardiserte sigarett- og snuseskene. Har vi kommet til et punkt hvor det er greit å sensurere forskning og empiri for å støtte våre politiske holdninger? spør kronikkforfatteren. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Forskning

Holder tilbake informasjon om standardiserte sigarett- og snusesker

Folkehelseinstituttet poengterer at det er for lite forskning til å si noe om de forventede effektene av standardisert innpakning på røykeatferd og -holdninger.

Meninger

I løpet av juli startet innføringen av standardisert innpakning (SI) på all sigarett- og snusemballasje i Norge. Det vil si at all tobakksemballasje skal erstattes med grønne, anonyme pakker uten merkevarens logo. Tanken bak innføringen, som frontes av helseminister Bent Høie, er at statussymbolet knyttet til sigarettpakken og snusboksen skal frafalle, og at folk skal slutte å røyke og snuse. Kampanjen er primært rettet mot personer som ennå ikke røyker eller snuser. Det store spørsmålet her er om grønn emballasje – i seg selv – vil kunne ha en avskrekkende effekt.

I forbindelse med innføringen av SI har Helsedirektoratet kjøpt annonseplassering i landets tabloider og publisert saker som forklarer bakgrunnen til innføringen. «Hvem gidder å snuse nå?» er overskriften på en av disse kampanjene. Saken tar for seg en gruppe unge barn i åtte-tiårsalderen som blir presentert for forskjellige snusbokser og røykpakker, samt de nye, standardiserte pakkene. Barna bekrefter, selvfølgelig, alle hypotesene tilknyttet SI: snus er ekkelt, men de i standardisert boks er MYE eklere. Og, som journalisten påpeker to ganger i teksten, blir alltid SI-pakken liggende igjen til sist.

For å supplere observasjonen gjort av barna har Helsedirektoratet også fått inn en ekspert på holdninger og atferd. I artikkelen forklarer en rådgiver i et design- og merkevarebyrå oss at så mye som 95 prosent av alle valg vi tar er ubevisste, på høyde med det å knyte sko eller gå opp en trapp. Det at vi klarer å handle inn melk, middag og dopapir når vi er i butikken er intet mindre enn et statistisk mirakel, skal vi tro rådgiveren. Rådgiveren gjør nemlig her en grov undervurdering av menneskelig bedømming og beslutningspsykologi: mennesker liker fint design, og det kan hende vi velger en vare med fin emballasje over en med grønn, intetsigende emballasje om vi aldri har hatt erfaring med produktet før. Men det å tro at vi unnlater å velge noen dersom alle er grønne, er grov undervurdering av folks beslutningstaking.

I en annen, liknende sak, kalt «Er dette verdens styggeste farge?», presenterer Helsedirektoratet premisset for fargevalget på SI, der en art director og en selvutnevnt ekspert i fargepsykologi uttaler seg om hvordan de mener farger påvirker vår atferd. Eksperten i fargepsykologi mener blant annet at grønnfargen på pakkene vil medføre assosiasjoner til hundeskitt, som igjen vil kunne redusere snusbruk. Forskning presentert i Folkehelseinstituttets egne kunnskapssammendrag har derimot antydet at design som allerede bruker skarpe rødfarger og høye kontraster oppfattes som mer helseskadelige enn de nye, grønne pakkene. I noen tilfeller kan altså grønn innpakking redusere allerede eksisterende negative oppfatninger av tobakksvarer, skal vi tro forskningen.

Heldigvis er ikke Norge det første landet i verden som skal innføre SI: Australia innførte SI allerede i 2012. Folkehelseinstituttet har skrevet flere kunnskapssammendrag om effekten av SI i Australia, samt den forventede effekten innføringen vil ha i Norge.

Når Helsedirektoratet i sin sak trekker fram det empiriske grunnlaget for innføringen av SI og forventet effekt, henviser de i hovedsak til et eldre kunnskapssammendrag fra FHI og en bloggtekst skrevet av direktøren for Helsedirektoratet, Bjørn Guldvåg. Ifølge bloggteksten kan vi forvente at så mange som 14.000 nordmenn vil stumpe røyken som direkte konsekvens av innføringen av SI, og at det er liten tvil om at SI vil redusere feilaktige oppfatninger om helserisiko tilknyttet røyking.

Det forunderlige er hvorfor Helsedirektoratet ikke henvender seg til personer med utdanning innen psykologi, eller henviser til Folkehelseinstituttets siste kunnskapssammendrag fra 2017 som viser at forventet effekt ikke er mulig å predikere ut fra eksisterende data. Dette er ikke første gang Helsedirektoratet unngår å forholde seg til empiri i denne saken: VG avslørte i fjor høst at en studie bestilt av Helsedirektoratet for å vurdere effekten av SI på snusbokser ble holdt tilbake fra offentligheten da studien ikke støttet antakelsen om at SI ville ha noen effekt.

Forskningen på effekten av SI på røykeatferd og -holdninger er nemlig ikke så klar som Høie og Helsedirektoratet skal ha det til. Ifølge den siste sammendragsartikkelen publisert av Folkehelseinstituttet basert på 51 studier med mer enn 800.000 deltakere totalt, poengteres det at det er for lite forskning til å si noe om de forventede effektene av SI på røykeatferd og -holdninger.

Sammendragsartikkelen trekker også fram to problematiske momenter med forskningen på SI:

1. De fleste studiene fra Australia er observasjonsstudier. Når man passivt observerer endringer i befolkningen er det vanskelig å isolere en spesifikk årsak til eventuelle endringer. Det er, med andre ord, problematisk å isolere effekten av SI ved å bare se på generelle endringer i røykeatferd.

2. Australia innførte ikke bare SI i 2012, i tillegg innførte de store, avskrekkende advarsler og bilder på røykpakkene, lik de vi har i Norge.

Det faktum at Australia innførte SI og avskrekkende helseadvarsler samtidig gjør det med andre ord umulig å se noen isolert effekt av SI i seg selv.

Som det også kommer fram i sammendragsartikkelen er det ikke nok empirisk grunnlag til å kunne trekke en klar konklusjon om den forventede effekten av SI på røykeatferd og – holdninger.

Har vi kommet til et punkt hvor det er greit å sensurere forskning og empiri for å støtte våre politiske holdninger? Et av demokratiets grunnideer er at folket skal få kunne gjøre egne, informerte valg. Dette umuliggjøres dersom politikere holder tilbake informasjon slik det har blitt gjort i denne saken, og heller demonstrerer forventet effekt via selvutnevnte eksperter og ledende intervjuer.

Det interessante med saken er at den får passere fordi intensjonen er god:

Siden den er å få folk til å slutte å røyke er sensur og villeding nødvendige midler i en kampanje med usikkert empirisk grunnlag. En god hensikt helliger middelet, ser det ut til.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook