FUSK: Rektor Ellingsrud ved Universitetet i Oslo (UiO) svarer 3. april på min kronikk om hva som betraktes som fusk ved UiO. Han sier at UiO tar fuskesaker svært alvorlig og håndhever sine regler strengt. Mitt utgangspunkt var da også at UiO har en regel som sier at det betraktes som fusk hvis en student leverer inn en oppgave som tidligere er brukt ved en annen eksamen. Spørsmålet jeg stilte angikk hvordan denne regelen håndheves . Jeg redegjorde for hvordan jeg oppdaget at en person hadde fått godkjent en hovedfagsoppgave ved UiO som var 70% identisk med en oppgave søkeren hadde brukt til en mastergrad ved et engelsk universitet et halvt år tidligere. Det var ingen henvisning til det engelske arbeidet i den norske oppgaven. Forfatteren fremstilte også de to oppgavene som selvstendige arbeider på to ulike fagfelt.

ELLINGSRUD bekrefter at ved UiO er dette ikke å betrakte som fusk, siden «den innleverte hovedoppgaven er vurdert som tilstrekkelig selvstendig i forhold til den tidligere innleverte oppgaven. Metodisk og materielt kvalifiserer den som ny oppgave». Jeg - og andre som har lest begge oppgavene - mener at dette er oppsiktsvekkende. Vurderingen er ikke i tråd med bekjempelsen av fusk i forskningen og kan ha vidtrekkende konsekvenser ikke minst i en tid hvor studenter stadig oftere tar deler av sin utdanning i utlandet. UiOs holdning er også tvilsom med tanke på finansieringen av universiteter og høyskoler, som delvis bygger på antallet studiepoeng som produseres. Et studieår gir 60 studiepoeng hvis studenten utfører de oppgaver og eksamener som kreves. Hvis man bare kan gjøre et mindre tillegg i en tidligere oppgave blir det naturligvis enklere å produsere flere studiepoeng. Resultatet vil også være en svekket faglighet.