VIDERE: Etter to sene scoringer av innbytter Samuel Adegbenro mot Ajax på Lerkendal i går, kunne Rosenborg juble for avansement i Europa League.
Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix
VIDERE: Etter to sene scoringer av innbytter Samuel Adegbenro mot Ajax på Lerkendal i går, kunne Rosenborg juble for avansement i Europa League. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpixVis mer

Fotballkultur:

Holdt du med Rosenborg?

Hvorvidt tilhengere av andre norske klubber holder med Rosenborg i europacupen, er ikke et moralsk spørsmål.

Meninger

Spaltist

Arve Hjelseth

er sosiolog, og førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU. Hans forskningsområder er kommersialisering av idrett, idretts- og kulturpublikum, fotballsupportere og fotball generelt.

Siste publiserte innlegg

Fotball er for publikum ikke bare underholdende tidtrøyte. For mange er det også et spørsmål om identitet, om hvem man er og hvor man hører til (eller ønsker å høre til). Folk er til enhver tid forankret i mange slags fellesskap, men det er vanlig å anta at færre av dem har den stabilitet som kjennetegnet industrisamfunnet.

Folks klasse- eller religionstilhørighet har for flertallet mindre betydning enn før. Dette har skapt et identitetsmessig tomrom som fotballklubber for ganske mange mennesker kan fylle.

I fotball er geografi, oftest i betydningen oppvekststed, den viktigste faktoren når det gjelder å bestemme klubbtilhørighet. Den som holder med et annet lag enn sitt lokale (for eksempel en trønder som av en eller annen grunn holder med Brann), stilles umiddelbart overfor et begrunnelseskrav, som andre slipper unna. Slik blir tilhørighet i fotball fort til et moralsk spørsmål.

Men også geografisk har folk flest lag på lag av identiteter, som kompliserer dette. Folk kan føle tilhørighet til sin egen grend, kommune, region eller nasjon. Hvilke av disse identitetene som aktualiseres avgjøres av situasjonen. Hvis en klubb fra et lite sted utenfor Bergen trekker Brann i første runde i cupen, vil mange strømme til stadion og håpe på den store sensasjonen. I senere runder støtter de likevel Brann hvis de møter for eksempel Viking eller Rosenborg.

Tilsvarende vil flertallet av fotballinteresserte også ha en nasjonal identitet som gjør at de støtter alle norske lag som konkurrerer i europeiske turneringer, for da er det nettopp den nasjonale, ikke den lokale eller regionale, identiteten som aktualiseres.

Men ikke alle gjør det. Hovedmønsteret er at jo sterkere klubbtilhørigheten er, jo mindre er sjansen for å støtte konkurrerende norske klubber i europacupene.

For de fleste ihuga Rosenborg-supportere er Molde en så sentral rival at det føles absurd å skulle håpe på internasjonal suksess for romsdalsklubben (det omvendte gjelder naturligvis også). Den nasjonale identiteten er derfor ikke sterk nok til å overstyre den (regionale) klubbidentiteten.

I praksis er det likevel nokså stor variasjon. For 20 år siden var det mange som støttet Rosenborg i Champions League, i hvert fall de første årene. Bakgrunnen var nok at suksessen var så uvant og kom så overraskende, samt at det var en del av det norske fotballunderet, som også inkluderte to VM-sluttspill og både VM-, EM- og OL-gull for kvinnelandslaget.

I dag er det et mer utbredt fenomen at supportere av andre klubber helst ser at for eksempel Rosenborg ikke lykkes i Europa. Mange bannet høyt da de snudde torsdagens kamp mot Ajax på slutten. Det skyldes dels at de rett og slett ikke unner klubben suksess, naturligvis, men det har for mange også en mer rasjonell forklaring: Det er så mye penger, også i Europa League, at konkurransebalansen i den norske serien undermineres. Å komme seg inn i gruppespillet kan bidra til å sementere maktforholdene i norsk fotball.

Saklig sett er det imidlertid også mulig å argumentere for det motsatte, slik for eksempel VGs Leif Welhaven gjør. Kanskje inntektene også risler ned over andre klubber, og kanskje det kan skape entusiasme i norsk fotball?

Hvorvidt Welhaven har rett i dette, er åpent for diskusjon, og svaret er ikke gitt. Det er for eksempel sant at Rosenborgs dominans i 90-årene ikke var til hinder for at også andre norske klubber hadde flere gode resultater i europacupene. På den andre siden er det ikke tvil om at publikumsinteressen led under Rosenborgs dominans; den norske serien var aldri spennende.

Feilen ligger et annet sted, nemlig i at spørsmålet om man bør holde med Rosenborg gjøres til et moralsk spørsmål. Det er interessant å spørre seg hvordan holdningen til Rosenborg varierer hos tilhengere av andre klubber, men det finnes ikke noe riktig svar på hva som er riktig å gjøre. Det er dessuten helt likegyldig om Brann- og Moldesupportere holdt med Rosenborg mot Ajax, for det hadde uansett ingen konsekvenser, hverken den ene eller den andre veien.