Holdt fast på sine idealer

Jimmy Carter hadde store handicap som toppolitiker. Han kom inn i politikken i Washington som et gudsord fra landet, skriver Tor Strand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

EN MISLYKKET president, som forsøkte å berge sitt ettermæle ved å engasjere seg i velmente forsøk på å få til en verdensforståelse som han som president aldri var i nærheten av å lykkes med. Når man skreller bort den obligatoriske velviljen Jimmy Carter ble møtt med da han ble tildelt Nobels fredspris, er dette bildet som sitter igjen av peanutfarmeren, som mot alle odds erobret Det hvite hus i 1977.

Han hadde store handicap som toppolitiker. Han kom inn i politikken i Washington som et gudsord fra landet. Som guvernør i Georgia var han uerfaren med rikspolitikken. Han ville så vel, men hva hadde han å tilby? Det som var hans handicap skulle imidlertid vise seg å være hans styrke. Han hadde slik sett et godt utgangspunkt. Det hadde Richard Nixon og hans skandaliserte regime sørget for å skaffe ham. Nixon fremstod på fjernsynet og hevdet at han ikke var noen crook. Det var han nesten alene om å mene. Skurken i Watergate-saken fikk stadig tydeligere profil, og Nixons presidenttid endte i katastrofe. Tiden var moden for en gjenfødelse av de amerikanske dyder. Jimmy Carter skulle være fødselshjelperen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer