Hole Truth...And Nothing Butt

De 50 beste albumtitlene gjennom tidene er kåret. Lesernes favoritt er klysterplata «Enema of the State» fra Blink-182.

Musikere kunne antakeligvis vært bedre journalister enn journalistene selv. Mens underutdannede, nesevise, selvopptatte, eklektiske feil-fremmedord-

elskende avisknotere baler i tittel-kategorier som «Tatt i natt» eller «Fra hår til går» har flere i pop-leiren en penn i langt flere karat.

Og nå får de sin heder. Det er musikkmagasinet Rolling Stone som har kåret de beste albumtitlene gjennom tidene, med en god porsjon gapskratt, vil vi tro.

Det er ikke småtteri musikkbransjen har gitt oss opp gjennom åra. Sjekk lista over de 50 beste albumtitlene. Vi gir deg noen utdrag:

Moro-punkerne i bandet Butthole Surfers har selvfølgelig sin plass blant de 50. Bandet som slett ikke satser på oppslag som «Analt gikk galt» får honnør for sin plate «Hairway to Steven» fra 1988. Bandet fra Texas, også beryktet for skiver som «Hole Truth...And Nothing Butt», skapte problemer i amerikanske og britiske medier. Lenge var det helt uaktuelt å ta deres ord i noen munn eller trykke noe fra Buttholes annaler.

Tulle-kynikeren Frank Zappa er selvfølgelig representert. Skiva med tittelen «Sheik Yerbouti» sikrer han en plassering i historien. I 1979 kom han med plata midt i discohysteriet. Låta «Bobby Brown Goes Down», som handlet om homo-SM-sex, ble en stor hit på europeiske klubber, uten at så mange forsto mye av Bobbys preferanser. Her finnes også «Jewish Princess» og «I Have Been in You». Selv kalte Zappa dette for «dum underholdning», plata var en av hans mest tilsynelatende lettfattelige, mest politisk ukorrekte og selvfølgelig suksessfulle.

Bråkeguttungene i Pussy Galore slapp i 1989 «Dial M for Motherfucker». Band-navnet kommer fra Bond-jenta Honor Blackmans karakter i «Goldfinger». Siden Washington-bandet aldri var er særlig musikkskolert, klarte de å lage morsom trash-rock, blant annet ved å slenge stekepanner i gulvet på 80-tallet. Men se det, senere har Jon Spencer endt opp i det ikke så undervurderte bandet Jon Spencer Blues Explosion.

G. G. Allin and the Scumfucs slapp «Eat My Fuc» i 1984. For det har de fått hederlig tittelomtale. I årevis truet G.G med å forlate verden med selvmord på scenen. Det endte opp med overdose i 1993, omtalt som det eneste tradisjonelle punkeren gjorde. Egentlig var nok G.G Allin mer en performancekunstner enn musiker, i alle fall drevet av lysten til å sjokkere. Bandet og han angrep publikum, smurte ekskrementer over seg og tilskuere, drev med urinering og selvskading. Den siste konserten deres varte i ti minutter og endte i kaos.

Nyere materiale på lista som du sikkert husker er Blink-182s 99-skive «Enema of the State». Storselgeren er San Diego-bandets fjerde og den første på et stort plateselskap. Låter som «What\'s My Age Again?» setter standarden for humoren i et mildt sagt ungdommelig leie. Pornosuperstjerna Janine ble leid inn til coverbildet, selvfølgelig dresset opp som klyster(enema)-sykepleier.

Badly Drawn Boy brukte kona som inspirasjon for albumtittelen «Have You Fed the Fish?» fra i fjor. Dette er nemlig de første ordene de sier til hverandre om morgenen. Forfatteren Nick Hornby ble så glad i musikken til Damon Gough at han fikk han til å lage musikken til «Gutter er gutter». Det var kanskje noe av det lureste låtskriveren har gjort. Tidligere har han brukt Joan Collins i en av sine videoer og fantasert om Madonna.

Singer/songwriter Fiona Apple er med i årets kåring fordi hun har laget en platetittel på 90 ord. Mange av dem rimer. «When the Pawn...» fra 1999 er sannsynligvis pophistoriens lengste tittel:

«When the Pawn Hits the Conflicts He Thinks Like a King What He Knows Throws the Blows When He Goes to the Fight and He\'ll Win the Whole Thing \'Fore He Enters the Ring There\'s No Body to Batter When Your Mind Is Your Might So When You Go Solo, You Hold Your Own Hand and Remember That Depth Is the Greatest of Heights and if You Know Where You Stand, Then You Know Where to Land and if You Fall It Won\'t Matter, \'Cuz You\'ll Know That You\'re Right».

Ministry får prisen for beste livealbumtittel for «Sphinctour» fra i fjor. Kritikeryndlingene Cornershop kom opp med tulletittelen «Handcream for a Generation», og er også inne på lista. Nashville Pussy har fått med skiva «Let Them Eat Pussy» og til og med svenskene har en plassering: Roxettes «Don\'t Bore Us Get to the Chorus» fra 2000. Tittelen var Motownpresident Berry Gordys personlige motto.

Andre godtitler:

Chris Mars: «75% Less Fat» 1993

The Replacements: «Stink» 1982

Talking Heads: «More Songs About Buildings and Food» 1978

The Who: «Sell Out» 1967

Sheila E: «Sex Cymbal» 1991

Musikkmagasinet har også invitert leserne til å avgi sin stemme. Foreløpig leder «Enema of the State» med 22 prosent av stemmene, «Sheik Yerbouti» ligger på andre og «Hairway to Steven» på tredje.

Se hele lista og delta selv.

Hva er tidenes verste og beste låt- og albumtitler? Delta i musikkdebatten!

BLINK 183: Synger om ting som har hendt deg. Flat pedal og dritt i skiva «Enema of the State», altså med klyster i tittelen.
FRANK ZAPPA:</B> Superironikeren som gjorde narr av de pengeelskende hippiene og dermed opplevde storsuksess er på lista med «Sheik Yerbouti».
HVERDAGSLIV:</B> Badly Drawn Boy brukte kona som inspirasjon til albumtittelen «Have You Fed the Fish?» Dette er nemlig det første de sier til hverande hver morgen.
BUTTHOLE SURFERS:</B> Plata Hairway to Steven» er med på lista over de 50 beste albumtittelen. Knis.