HOLMGANG: Utfordreren François Hollande fra Sosialistpartiet og president Nicolas Sarkozy fra konservative UMP møtte onsdag kveld til den første og eneste duellen i fjernsyn. Det var et nesten tre timers livlig, spent og delvis argt møte, hvor de to programlederne knapt fikk inn et ord. Foto: REUTERS/France 2
HOLMGANG: Utfordreren François Hollande fra Sosialistpartiet og president Nicolas Sarkozy fra konservative UMP møtte onsdag kveld til den første og eneste duellen i fjernsyn. Det var et nesten tre timers livlig, spent og delvis argt møte, hvor de to programlederne knapt fikk inn et ord. Foto: REUTERS/France 2Vis mer

Hollande tjente på uavgjort ordskifte mot Sarkozy

Utfordreren François Hollande kom styrket ut av fjernsynsduellen med president Nicolas Sarkozy, mener franske aviser. Men ingen vant egentlig debatten.

Det var første og eneste gang de to motstanderne, konservative Nicolas Sarkozy og François Hollande, møttes ansikt til ansikt foran andre valgomgang i president-valget i Frankrike.

Denne onsdagskvelden førte de et livlig, munnrapt og svært spent ordskifte, ofte i munnen på hverandre, i nær tre timer. De to programlederne kom knapt til orde, og de styrte knapt debatten, som varte godt over tida.

Fattig og rik
Et stykke ut i ordskiftet anklaget Hollande Sarkozy for å ha skapt større ulikheter i samfunnet, og han nevnte presidentens «skattegaver til de rike».

- De forsvarer de mest privilegerte i samfunnet. Jeg forsvarer Republikkens barn, sa Hollande.

- Det finnes en forskjell mellom oss. Jeg vil ha færre fattige og De vil ha færre rike, svarte Sarkozy skarpt.

- Vel, nå finnes det flere fattige, og de rike er rikere, tok Hollande igjen.

Tidvis sint
Sarkozy har hele tida ligget bak Hollande på meningsmålingene, og han måtte sette Hollande til veggs for å kunne vinne søndag. Han trakk fram Hollandes manglende erfaring fra regjeringsarbeid.

Hollande har vært leder for Sosialistpartiet i 11 år, men han har aldri vært statsråd. Sarkozy har vært president i fem år, og tidligere har han vært statsråd på flere taburetter. Sarkozy var derfor svært pågående, tidvis sint og, som vanlig, arrogant.

De to skulle ha lik taletid, og klokkene viste til slutt at de hadde snakken nesten nøyaktig like lenge. Men det virket som om Sarkozy hadde fått sagt mer fordi han snakket så fort. Og stadig snakket de i munnen på hverandre, så det var nok vanskelig å måle hvem som brukte taletid.

Ti år ved makta
Men Sarkozy greide ikke å få inn noe drepende stikk på Hollande. Hollande virket mye roligere, og høflig og ironisk sto han imot. Hollande angrep Sarkozy for det nedslående regnskapet etter fem års styre, i form av arbeidsløshet, handelsunderskudd og økt gjeld. Sarkozy skyldte på krisa.

Hollande viste til det enorme underskuddet på handelsbalansen, som var i balanse da de konservative overtok styret i 2002 og nå er på minus 66,9 milliarder euro.

- Må jeg minne Dem på at De har vært ved makta i ti år, ikke bare fem år som Republikkens president, men De var fem år statsråd under Jacques Chirac, deriblant ei tid som økonomi- og finansminister? spurte Hollande retorisk.

I et par særlig spente øyeblikk anklaget de hverandre for å fare med løgn.

Spille offer
I flere omganger anklaget Sarkozy sine motstandere for å komme med krenkende, ufine og respektløse uttalelser om ham. I et verbalt lynangrep avbrøt han Hollande og kalte ham «en smålig bakvasker».

- Herr Sarkozy, De vil få vansker med å spille offer, smalt det seinere fra Hollande.

Under krangelen om økonomi trakk Sarkozy, som så ofte før, fram Hellas og Spania til skrekk og advarsel. I Spania fikk tidligere statsminister José Luis Rodríguez Zapatero skylda.

- Spania betaler dobbelt så mye som Frankrike for gjelda etter sju år med sosialistisk regjering, sa Sarkozy.

- Da Zapatero satt ved makta brukte De ham som forbilde. Det er ikke rettferdig å nå behandle ham på denne måten, svarte Hollande.

Berlusconi-krangel
I et annet øyeblikk trakk Hollande fram tidligere statsminister Silvio Berlusconi i Italia som en konservativ, som har kjørt landet sitt i grøfta. Sarkozy ville ikke høre tale om å settes i bås med Berlusconi.

- Landet som også går svært dårlig, er Italia, som i årevis har vært styrt av en av Deres venner, Silvio Berlusconi, i årevis, sa Hollande.

- Jeg tror ikke Belusconi er min venn, og det ser ut som om han støtter Dem, hogg Sarkozy inn.

Det endte i en munnrapp krangel om Berlusconi, hvor Hollande viste til at Berlusconi og Sarkozy tilhører samme politiske parti på europeisk nivå, det konservative Europeisk Folkeparti (PPE).

Sarkozy nektet. Men det er sant. PPE hadde sin sistre kongress i Marseille i Frankrike i desember i fjor med både Sarkozy og Berlusconi til stede. Sarkozy kan imidlertid ikke fordra Berlusconi, som han synes er en klovn. Derfor ble han rasende.

- Berlusconi er «berlusconiesque», hogg Sarkozy av.

- Nei. Er han medlem av PPE eller ikke? Svar på mitt spørsmål!

- Jeg er ikke deres elev!

Men munnhoggeriet om Berlusconi fortsatte, og Sarkozy ble tydelig sur:

- Berlusconi er ikke i mitt parti, langtifra!

Innvandring
Det kom også til en livlig og forvirrende debatt om innvandrere, som varte så lenge som en halv time. Sarkozy har i valgkampen tatt en kraftig høyresving for å tiltrekke seg velgerne til Marine Le Pen og Nasjonal Front. Hollande anklaget ham for å nøre opp under fremmedfrykt. Men Sarkozy var forsiktigere enn han av vært, av frykt for å skremme vekk velgerne på den politiske midtbanen.

Hollande støtter stemmerett i lokale valg for innvandrere som ikke er franske statsborgere. Sarkozy avviser dette, fordi han frykter muslimske innvandrere snarere vil stemme på religiøse partier enn å velge mellom høyre og venstre. Han vil ikke skille gutter og jenter, kvinner og menn, i offentlige svømmebasseng. Han vil ha samme skolemat for barn fra alle religioner. Han støtter forbudet mot burka, «som ikke hører hjemme i Republikken», sier han.

Endrer lite
Et nærmest uavgjort ordskifte som dette, er til fordel for Hollande, mener de franske avisene, så vel konservative Le Figaro, som venstredreide Libération, katolske Le Croix og venstredreide Le Monde. Ifølge de siste meningsmålingene så leder Hollande med 54 eller 53 mot 46 eller 47 prosent for Sarkozy. Det skal mye til å ta igjen et forsprang på seks til åtte prosentpoeng innen søndag.

Fréreric Dabi, direktøren for meningsmålingsinstituttet IFOP, har kikket i arkivene deres, som er de eldste i landet, og sett på målingene like før og like etter siste debatt mellom de to håpefulle. Han trekker en helt klar lærdom:

- Ingenting, absolutt ingenting rører på seg. Alt er som om debatten bare tjener til å forankre folk litt mer i sine overbevisninger, sier Dabi til avisa Le Monde.

Likevel er det rom for usikkerhet. I 1974, da Valéry Giscard d?Estaing møtte François Mitterand til den første duellen som gikk i fjernsyn, viste målingene både før og etter dødt løp. Etterpå vant Mitterrand valget nokså knepent med nær fire hundre tusen stemmer i overvekt.

- Man kan ikke si at det ikke kommer til å skje noe. Men tidligere har det ikke skjedd rare greiene, sier Fréderic Dabi.