TERNINGKAST Fire: «Goin in Style» er en arketypisk Hollywood-film om tre gamle gubber som bestemmer seg for å rane en bank, og flyter på den gode kjemien mellom hovedrolleinnehaverne Morgan Freeman, Michael Caine og Alan Arkin.Vis merVis... Vis mer

Anmeldelse: «Goin in Style»

Hollywood har et aldersproblem

Men Zach Braffs «Goin in Style» er et sjarmerende substitutt for kapitalismekritikk. 

FILM: Hollywood har et aldersproblem. Ikke bare har den amerikanske underholdningsbransjen nedarvede ideologiske motforestillinger mot å plassere kvinner over 40 foran kamera, den sitter sitter også på et overskuddslager av ikoniske mannlige skuespillere i 70- og 80-åra som den tilsynelatende verken vet hva den skal gjøre med eller hvordan den skal erstatte.

Goin in Style

4 1 6

Komedie, kuppfilm

Regi:

Zach Braff

Skuespillere:

Morgan Freeman, Alan Arkin, Michael Caine, Joey King m.fl.

Premieredato:

7. april 2017

Aldersgrense:

9 år

Orginaltittel:

Going in Style

«Eldrebøygen.»
Se alle anmeldelser

Samfunnskritisk
På 10-tallet har Hollywood nærmet seg denne eldrebølgen på to måter: Den ene er en type film som bygger på at ideen om at mennesker over 50 har romantiske følelser og seksuelle drifter er morsom i seg selv, og den andre er en form for samfunnskritikk, hvor gamle, rettskafne menn bekrefter publikums følelse av at noe er grunnleggende galt med dagens amerikanske samfunn. Førstnevnte kategori spenner fra romantiske komedier som «It’s Complicated» til lytekomikk à la «Dirty Grandpa», mens samfunnskritikken kommer til uttrykk i alt fra Robert De Niros skuffelse over moderne etikette i «The Intern» til Denzel Washingtons brutale rettferdighetsutøvelse i «The Equalizer».

Zach Braffs remake av Martin Brests «Going in Style» fra 1979 plasserer seg et sted mellom disse to ytterpunktene, der den trommer sammen Morgan Freeman, Michael Caine og Alan Arkin for en kuppfilm som er mer «Hell or High Water» enn «Olsenbanden». De tre tidligere stålarbeiderne får nemlig pensjonene sine kansellert når selskapet outsourcer driften til Asia, og dette blir dråpen som får begeret til å flyte over for trekløveret som har sett seg grundig lei på å stå nederst på rangstigen i et samfunn som for lengst har avskaffet respekten for sine eldre. Og dermed bestemmer de seg for å rane den samme banken som er i ferd med å tvinge Caines rollefigur Joe og hans datter og barnebarn ut av hjemmet deres.

Subversiv
«Going in Style» er kanskje regissert av Braff (hvis regidebut «Garden State» noe ufortjent på et tidspunkt ble utropt til selve symbolet på alt som var galt med amerikansk indiefilm), men føles på alle måter som et studioprodukt. Dette er godmodig og sjarmerende underholdning innenfor standardiserte rammer, som ved å ta utgangspunkt i en utbredt og voksende misnøye med visse aspekter av moderne kapitalisme gir inntrykk av å faktisk ha noe på hjertet.

Samspillet mellom de tre hovedrolleinnehaverne sitter godt – faktisk så godt at det er mulig å se gjennom fingrene med den banale fysiske komikken – ikke minst er det gledelig å se 83 år gamle Arkin i en større rolle igjen. Men selv om «Going in Style» er underholdende historie om å hevne seg på onde finansfolk er den også et klassisk eksempel på hvordan underholdningsindustrien gjør retningsløs misnøye med den globaliserte kapitalismen til en vare i dette samme systemet. Den beste vitsen spares da også til rulleteksten dukker opp på lerretet, for det er først da det blir klart at også dette er en film produsert av tidligere Goldman Sachs-visepresident og USAs nåværende finansminister Steven Mnuchin.