TerninGkast tre: Matt Damon spiller europeisk barbar i Kina i den underholdende, men endimensjonale «The Great Wall».Vis merVis merVis merVis mer Vis mer

Anmeldelse: «The Great Wall»

Hollywoods symbolske knefall for det kinesiske kinomarkedet

Matt Damon lar seg sivilisere av teknologisk og åndelig overlegne kinesere i Zhang Yimous fantasyepos «The Great Wall». 

FILM: Da det ble kunngjort at Matt Damon skulle spille hovedrollen i den kinesisk-amerikanske samproduksjonen «The Great Wall», fryktet mange at filmen ville bli en klassisk «hvit frelser» -historie, hvor en person fra Vesten bruker sin overlegne intelligens og handlekraft til å redde «primitive» folkegrupper i andre deler av verden.

The Great Wall

3 1 6

Eventyr

Regi:

Zhang Yimou

Skuespillere:

Matt Damon, Pedro Pascal, Willem Dafoe, Tian Jing m.fl.

Premieredato:

17. februar 2017

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

The Great Wall

«Cinematisk sinologi.»
Se alle anmeldelser

Mytologisk
Når Zhang («Flyvende dolker») Yimous film nå er klar, er det interessant å konstatere at den har blitt det motsatte. For selv om produksjonen hviler på Damons karisma og en stjernestatus kun Hollywood er i stand til å skape, skildres rollefiguren hans som en usivilisert barbar hvis reise mot heltestatus helt og holdent er muliggjort av hjelp og veiledning fra hans nye kinesiske venner.

Damon spiller William Garin, en leiesoldat av ubestemmelig opphav (aksenten svinger mellom irsk, skotsk og «gamledager») som på 1000-tallet har begitt seg til Kina på jakt etter krutt. Her støter han på krigerne i Den navnløse orden, som forbereder seg på en serie blodige slag mot Tao Tie – en horde blodtørstige monstre fra fjellene i vest, som hvert sekstiende år slår mot rikets grenser som en tsunami av frådende, meningsløs ødeleggelse.

Symbolsk
Mens han innvies i kinesernes teknologisk overlegne stridskunst av den vakre kommandøren Lin Mae (Jing Tian), innser Garin gradvis at den vestlige kulturen han er et produkt av er preget av grådighet, brutalitet og et ubalansert verdigrunnlag. Og selv om Zhangs bølgende, fargekoordinerte slagscener er underholdende, er det først og fremst Damon, Legendary Entertainment og Universal Pictures’ tøylesløse iver etter å vinne innpass på det kinesiske kinomarkedet som gjør dette til en interessant filmopplevelse.

Som historie er «The Great Wall» både underutviklet, éndimensjonal og overtydelig, men som historisk hendelse – altså den amerikanske filmindustriens symbolske knefall for det kinesiske publikummets preferanser og de kinesiske styresmaktenes filmpolitikk – føles den like fullt viktig. Eller i alle fall toneangivende.