Holocaust og vår samtid

Markeringen av Holocaustdagen 27. januar gir anledning til å trekke fram lokale hendelser og utfordringer knyttet til rasisme og diskriminering.

DEN 27. JANUAR 1945 befridde sovjetiske styrker Auschwitz-Birkenau, nazistenes største konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleir. Dagen markerer slutten på nazistenes industrielle massemord på jøder under 2. verdenskrig. Holocaust nådde Norge tre år tidligere. I 1942 ble det bestemt at alle norske jøder skulle ha en tydelig J stemplet i passet. I november samme år ble 532 personer med J-stempel samlet inn og brakt til Akershuskaia i Oslo. De ble stuet inn i skipet M/S Donau og fraktet til Tyskland. Reisen gikk videre med tog til Auschwitz. Der ble over halvparten gasset i hjel med en gang. Resten ble satt i slavearbeid. Ni overlevde krigen. Aksjonen på Østlandet ble administrert og utført av det norske politiet. Det nazifiserte Statspolitiet var hovedansvarlig, men fikk betydelig hjelp av mannskaper fra Oslo Politikammer og Kriminalpolitiet. Holocaust er det eneste folkemordet der det norske statsapparatet har vært direkte involvert. Totalt ble 770 jøder deportert til Tyskland under krigen. Bare 30 overlevde.

I DAG STÅR en rekke tomme stoler spredt utover på gressplenen nedenfor Akershus festning omtrent der M/S Donau la til i 1942. Stolene er utformet av den britiske kunstneren Antony Gormley, og ble reist som minnesmerke over de deporterte jødene i 2000. Siden 2001 har Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) avholdt en seremoni ved minnesmerket i anledning Holocaustdagen. Markeringen skal minnes jødene som ble drept under Holocaust, men også funksjonshemmede, sigøynere, homofile, politiske fanger, romanifolket og andre grupper som var ofre for nasjonalsosialismens utryddelsespolitikk. HL-senteret har etablert en ordning med fast og roterende representasjon for de ulike gruppene. En representant fra den norske regjering inviteres også til å holde en appell. I år deltar utenriksminister Jonas Gahr Støre. HL-senteret ser minneseremonien som en anledning til å holde fram visjonen om et etnisk og religiøst mangfoldig samfunn basert på gjensidig respekt og toleranse, som en kontrast til det rasistiske systemet som endte i Holocaust.

HOLOCAUSTDAGEN er en ny minnedag. Sverige var blant de første landene som markerte dagen, og gjorde den til nasjonal minnedag i 1999. I Norge bygger markeringen av en slik dag blant annet på en erklæring fra Europarådets konferanse for undervisningsministre i Krakow i 2000. Handlingsplan mot rasisme og diskriminering som ble lansert i 2002, slår fast at dagen skal markeres i landets skoler. 1. november i fjor vedtok FNs generalforsamling at 27. januar skal være internasjonal minnedag for Holocaust. I Israel har en egen minnedag for Holocaust vært lovfestet siden 1959. Dagen kalles Jom Hashoah etter den hebraiske betegnelsen for Holocaust, Shoah, som betyr tilintetgjørelse. Jom Hashoah er knyttet til minnet om opprøret i Warszawa-ghettoen som startet 19. april 1943. I den jødiske kalenderen svarer denne datoen til den 15. i måneden nissan, som også er starten på feiringen av den jødiske påsken, pesach. Jom Hashoah ble derfor lagt til den 27. nissan. I år svarer denne datoen til 25. april. Jom Hashoah er nå en del av den jødiske høytidskalenderen også utenfor Israel.

FRAMVEKSTEN av den internasjonale minnedagen 27. januar har ledet til en del debatt. Enkelte har vært kritiske til at Holocaust trekkes fram blant alle tragediene som har utspilt seg i menneskehetens historie. Kritikken har vært tydeligst fra muslimske miljøer i Storbritannia. Storbritannias muslimske råd boikotter i år det offisielle arrangementet for andre år på rad. Begrunnelsen er at markeringen av dagen ikke er inkluderende nok. Rådet har tidligere foreslått at Holocaustdagen skal erstattes av en folkemorddag med et videre perspektiv.Det offisielle svaret fra regjeringen og arrangørene av Holocaustdagen i Storbritannia er at markeringen nettopp har et slikt vidt perspektiv. Dagen har både vært brukt til å minnes andre offergrupper fra 2. verdenskrig og ofre fra andre folkemord som i Bosnia, Rwanda og Kosovo. Den britiske markeringen skal ikke bare ha front mot antisemittisme, men også andre former for rasisme.

I NORGE HAR Holocaustdagen hele tiden vært knyttet til skolens arbeid mot rasisme i dagens samfunn. Holocaust var det mest ekstreme utslaget av den rasebiologiske ideologien til nazistene i Tyskland i første halvdel av forrige århundre. De ville skape en ren arisk rase ved å utrydde dem som ble oppfattet som biologisk mindreverdig. Det endte med tilintetgjørelsen av mellom 5 og 6 millioner jøder og mange millioner mennesker fra andre folkegrupper. Holocaust er dermed et kraftig varsel om hva som kan bli den ytterste konsekvensen av ulike former for rasisme, diskriminering, utestenging og intoleranse. Sammenhengen mellom Holocaustdagen og arbeid mot rasisme er understreket gjennom utdelingen av Benjamin-prisen på denne dagen. Prisen deles hvert år ut til en skole som har utmerket seg i arbeidet mot rasisme. Den er oppkalt etter Benjamin Hermansen som ble drept på Holmlia i Oslo, sent på kvelden 26. januar 2001. Drapet var rasistisk motivert. I år overrekker kunnskapsminister Øystein Djupedal prisen til vinneren i HL-senterets lokaler på Bygdøy. Undervisningsdirektoratet har ansvar for oppfølgingen av markeringen av Holocaustdagen i skolene, og HL-senteret har utformet en seremoni som kan benyttes for alle trinn. Markeringen gir anledning til å trekke fram lokale hendelser og utfordringer knyttet til rasisme og diskriminering. HL-senteret har også utarbeidet undervisningsmateriell som knytter sammen undervisning i historie med refleksjon over utfordringer i samtiden.

HOLOCAUSTDAGEN gir slik anledning til å bruke Holocaust som et slags vindu mot de ekstreme utslagene av mer hverdagslig rasisme og diskriminering. Faren med denne bruken av Holocaust er at det kan føre til relativisering av andre folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. I så fall brukes Holocaust feil. Som historisk hendelse er det ikke tvil om at Holocaust hadde unike trekk, blant annet når det gjelder omfang og planmessighet. Men for refleksjon over vår egen samtid er det særlig de trekkene Holocaust har felles med andre ekstreme hendelser som er av betydning. Holocaust er det største og mest ekstreme folkemordet som har funnet sted i hjertet av Europa i moderne tid. Holocaust var og er det eneste folkemordet der flere sektorer av det norske samfunnet var direkte involvert i deportasjonen av egne borgere til et annet land for å utslette dem. Herfra, fra Norge og fra Europa, er det derfor ikke unaturlig at Holocaust trekkes fram som kroneksempelet på rasismens konsekvenser.