Holocaust og vår samtid

Markeringen av Holocaustdagen 27. januar gir anledning til å trekke fram lokale hendelser og utfordringer knyttet til rasisme og diskriminering.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DEN 27. JANUAR 1945 befridde sovjetiske styrker Auschwitz-Birkenau, nazistenes største konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleir. Dagen markerer slutten på nazistenes industrielle massemord på jøder under 2. verdenskrig. Holocaust nådde Norge tre år tidligere. I 1942 ble det bestemt at alle norske jøder skulle ha en tydelig J stemplet i passet. I november samme år ble 532 personer med J-stempel samlet inn og brakt til Akershuskaia i Oslo. De ble stuet inn i skipet M/S Donau og fraktet til Tyskland. Reisen gikk videre med tog til Auschwitz. Der ble over halvparten gasset i hjel med en gang. Resten ble satt i slavearbeid. Ni overlevde krigen. Aksjonen på Østlandet ble administrert og utført av det norske politiet. Det nazifiserte Statspolitiet var hovedansvarlig, men fikk betydelig hjelp av mannskaper fra Oslo Politikammer og Kriminalpolitiet. Holocaust er det eneste folkemordet der det norske statsapparatet har vært direkte involvert. Totalt ble 770 jøder deportert til Tyskland under krigen. Bare 30 overlevde.

I DAG STÅR en rekke tomme stoler spredt utover på gressplenen nedenfor Akershus festning omtrent der M/S Donau la til i 1942. Stolene er utformet av den britiske kunstneren Antony Gormley, og ble reist som minnesmerke over de deporterte jødene i 2000. Siden 2001 har Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) avholdt en seremoni ved minnesmerket i anledning Holocaustdagen. Markeringen skal minnes jødene som ble drept under Holocaust, men også funksjonshemmede, sigøynere, homofile, politiske fanger, romanifolket og andre grupper som var ofre for nasjonalsosialismens utryddelsespolitikk. HL-senteret har etablert en ordning med fast og roterende representasjon for de ulike gruppene. En representant fra den norske regjering inviteres også til å holde en appell. I år deltar utenriksminister Jonas Gahr Støre. HL-senteret ser minneseremonien som en anledning til å holde fram visjonen om et etnisk og religiøst mangfoldig samfunn basert på gjensidig respekt og toleranse, som en kontrast til det rasistiske systemet som endte i Holocaust.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer