OMSTRIDT NAZIHILSEN:  Franske demonstranter gjør en «quenelle»-hilsen i protest mot president François Hollande, 26. januar i år. Hilsenen er oppfunnet av Dieudonné, og er blitt brukt i en rekke forskjellige sammenhenger, men er blitt kritisert for å være antisemittisk av jødiske ledere, som beskriver den som en omvendt nazihilsen. Foto: Philippe Wojazer / Reuters
OMSTRIDT NAZIHILSEN: Franske demonstranter gjør en «quenelle»-hilsen i protest mot president François Hollande, 26. januar i år. Hilsenen er oppfunnet av Dieudonné, og er blitt brukt i en rekke forskjellige sammenhenger, men er blitt kritisert for å være antisemittisk av jødiske ledere, som beskriver den som en omvendt nazihilsen. Foto: Philippe Wojazer / ReutersVis mer

Holocaustkomikeren

Hans Rotmos «Svarte telt» kan skape oppstyr i Norge, men det går langt hardere for seg i Frankrike.

Meninger

Komikeren Dieudonné M’bala M’bala, seks ganger dømt for antisemittiske utsagn, opplevde i januar 2014 at hans nye show «Muren» ble forbudt før premieren. Med sin respektløse vitsing om jøder og holocaust, splitter M’bala M’bala det franske samfunnet. Dieudonné, en gang en karismatisk, antirasistisk komiker med migrasjonsbakgrunn, pleier omgang med holocaustbenektere og støtter prestestyret i Iran. Han driver sitt eget teater i Paris, La main d’or («Gullhånden»), og spiller for fulle hus to til tre ganger i uken. Avisen Le Figaro filmet Dieudonné i januar 2014 med skjult kamera, mens han vitset om den jødiske journalisten Patrick Cohen, som har tatt til orde for å boikotte komikeren: «Når vinden snur, vet jeg ikke om han vil ha tid til å pakke kofferten». Og: «Du vet, når jeg hører Patrick Cohen snakke, så tenker jeg på gasskamrene ... [det er] synd». Med sine jødevitser blottlegger Dieudonné en gammel kløft i det franske samfunnet, som går forbi Dreyfus-saken og tilbake til middelalderens katolske jødehat.

Torsdag 30. januar hadde det britiske nettstedet New Statesman en sak om Dieudonné under overskriften «Holocaustkomikerenkeren som ikke er morsom». Kommentatoren Andrew Hussey hevder at Dieudonné ønsker å utfordre den franske stat og teste grensene for Gayssot-loven, som forbyr blant annet benektelse av holocaust. Så hva betyr det hele? Er Dieudonné en komiker som leker seg med provokasjoner for å teste ytringsfrihetens grenser, eller snarere en profesjonell antisemitt som omgir seg med politisk ekstreme? Disse spørsmålene medfører hodebry ikke bare for en norsk kommentator som levde i Paris da Dieudonné kom med sine første antisemittiske vitser og utspill i 2004. At franske domstoler gjentatte ganger har dømt Dieudonné for diskriminerende og rasistiske uttalelser, taler ikke til hans fordel. I et intervju med iransk fjernsyn hevder Dieudonné at han bruker sin komikergjerning i kampen mot sionismen. Det virker altså rimelig å betrakte dagens Dieudonné først og fremst som en politisk agitator, som bruker ytringsfriheten som skalkeskjul for en antisemittisk komikerbusiness.

Dieudonnés bakgrunn som antirasist, propalestina-aktivist og talsmann for minoriteter i forstedene, har gitt ham stor oppslutning både til høyre og til venstre hos det franske fotfolket. Han er blitt en talsmann for unge marginaliserte, både fra «rotekte» franskmenn og fra innvandrerbefolkningen. Komikeren assosierer de franske jødene med makten, og gjør dem til syndebukker for alt som er galt. Når Dieudonné så blir konfrontert av medier og domstoler for sin jødefiendtlighet, hevder han at han er et offer. Det er et komplisert spill Dieudonné har viklet seg inn i, med harde debatter og rettsprosesser som igjen styrker hans popularitet og påståtte martyrdom.

M’bala M’bala vitser om holocaust med sangen «Chaud Ananas» («heit ananas»), som også kan tolkes som «Shoah-babes» (Shoah, «katastrofe» på hebraisk, er et annet navn på holocaust). Han har skapt en gest som blir kalt «la quenelle», en slags omvendt nazihilsen som gjøres med venstre hånd på høyre skulder og med rett høyrearm vendt mot bakken.

Til Sky News hevder komikeren, som ellers ikke gir intervjuer, at quenelle-hilsenen betyr noe à la «up yours», og at den går «mot systemet». Quenelle er en avlang kjøtt- eller fiskebolle, avledet fra det tyske «Knödel», og navnet kan på fransk slang bety «pikk». Å gjøre en quenelle betyr altså «opp ræva di» på ufint. Quenelle-hilsenen er blitt fotografert ved jødiske minnesmerker og ved holocaust-monumentet i Berlin.

Fotballspilleren Nicolas Anelka (West Bromwich Albion) gjorde hilsenen etter et 3- 3 uavgjort resultat mot West Ham. I likhet med Dieudonné er han franskmann av afrikansk avstamning. Til Sky News hevder Dieudonné at Anelka for ham er en «prins» og at quenelle-hilsenen handler om frigjøring og opposisjon mot den franske staten og slaveriet den sto bak i koloniene.

Det blir klart hvor splittende gesten er, når sportskommentator Paul Kelso skriver på skynews.com: «Når Fotballforbundet (Football Association) skrev nye regler for å håndtere diskriminering, er det trygt å anta at de ikke så for seg at disse ville bli prøvd av en svart, fransk og muslimsk spiller, som er blitt beskyldt for antisemittisme ved å gjøre en hilsen som bare anerkjennes av en minoritet i Frankrike».

Den franske staten gikk til uvante skritt, da de forbød Dieudonnés komishow «Le mur» («Muren») allerede før premieren i januar i år. Showet finnes på YouTube, og inneholder en vits om at komikeren helst vil slippe å velge mellom nazister og jøder, han ønsker å forholde seg «nøytral». At staten går slik til verks mot en komiker, kan sees i sammenheng med at Dieudonné i et tiår også har vært politisk engasjert, med en profil særlig rettet mot jøder og Israel. I dag profilerer han seg som en «antisionistisk» politiker.

Jean-Marie Le Pen, grunnleggeren av det fremmedfiendtlige partiet Front National, er gudfar for ett av Dieudonnés barn. Le Pen er en uttalt rasist som tidligere har omtalt gasskamrene i Auschwitz-Birkenau som «en detalj i historien». Dieudonné er også en alliert av den kontroversielle forfatteren Alain Soral, tidligere medlem av både det franske Kommunistpartiet og Front National. Soral spiller også i Dieudonnés film «Antisemitten» fra 2012.

To momenter som etter min mening virker skjerpende mot Dieudonné, og som ikke har noe med komikk å gjøre, er, for det første, at han har tatt til orde for frifinnelse av Youssouf Fofana, som i 2009 ble dømt til livsvarig fengsel for bortføring og tortur av den unge jøden Ilan Halimi. Halimi, som kom fra en beskjeden bakgrunn og jobbet i en mobilbutikk, ble funnet forlatt på et jernbanespor, og døde etter tre uker med tortur. Fordi han var jøde, var han rik, mente plageåndene hans. Saken er en av de verste forbrytelsene Frankrike har sett i nyere tid, med et tyvetalls unge involverte i bortføringen.

I en video publisert på labanlieuesexprime.org («Forstedene uttaler seg») i 2010, tar Dieudonné til orde for at Fofana må løslates - etter at en nordafrikaner skal ha blitt drept av seks jøder. Ahmed Moulak, nettstedets grunnlegger, som selv har kommet med krasse antisionistiske utspill, tar i en tekst oppdatert 28. januar avstand fra Dieudonné.

En annen omstendighet som får mitt gjenværende hår til å reise seg, er: I desember 2013 gikk Dieudonné til sak sammen med Youssouf Fofana og den notoriske holocaustbenekteren Robert Faurisson. Søksmålet går mot den antirasistiske organisasjonen Licra og dennes leder Alain Jakubowicz, som av alle ting blir beskyldt for antisemittisme! For å finne venner som Fofana og Faurisson, må den en gang så morsomme Dieudonné ha gravd dypt i Helvetes gruver.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook