Holt på viddene

Hanne Wilhelmsen snør inne på Finse i et ikke særlig spennende mysterium.

BOK: Et ekstremt uvær, et isolert hotell, to drap og en bisk Hanne Wilhelmsen er hovedingrediensene i Anne Holts nye kriminalroman. «1222» er et mysterium av den vanskelige lukket rom-varianten, og ikke helt på høyden med klassikerne i sjangeren.

Avsporing

Hanne Wilhelmsen er på vei til Bergen for å konsultere en medisinsk spesialist, når toget sporer av like etter Finse. Slik sett er Holt i de beste tradisjoner. I 1923 startet den norske påskekrim-tradisjonen med utgivelsen av romanen «Bergenstoget plyndret i natt», skrevet av Jonathan Jerv, alias Nordahl Grieg og Nils Lie.

Hos Holt blir de 269 passasjerene fraktet gjennom snøstormen til hotellet, og innkvartert så godt det lar seg gjøre. Blant dem er en kjendisprest, en psykolog, en barnehjemsgutt, en hissig profesjonell debattant og et kurdisk ektepar.

Holt har valgt å fortelle handlingen i jeg-form, altså fra Hanne Wilhelmsens perspektiv, og det er slett ikke unaturlig at en profilert politietterforsker blir et slags samlingspunkt for de innestengte. Sammen med en kortvokst lege, en handlekraftig hotelldirektør og en bergensk advokat prøver hun å sortere hendelsene og menneskene, og det hele ender med det typiske Agatha Christie-«allmøtet», hvor detektiven løser gåten.

Roald Dahl-inspirert

Christie, John Dickson Carr og Roald Dahl er for øvrig tre tydelige inspirasjonskilder til «1222», men jeg synes ikke Anne Holt gjør dem rangen verdig. Noe av hemmeligheten bak et godt konstruert kriminalmysterium er å la leseren gjette seg fram i sporene forfatteren diskret legger ut, så mistanken peiler mellom en utvalgt gruppe (Kan det være ham? Nei, det må være henne!) og hele tiden sørge for at spenningen er høy.

Det fikser ikke Holt, plottet blir for klossete og utydelig og trekker til stadighet inn elementer som ikke har noe å gjøre i handlingen.

Mette-Marit-rykter

Blant disse digresjonene er den bakerste vognen i toget, hvor ryktene snart begynner å gå om at Mette-Marit befant seg. Når passasjerene i vognen evakueres til en avstengt korridor med væpnede vakter utenfor, oppstår enda flere rykter. Og en mobiltelefon med direktelinje til en av landets mest kjente politkere gjør ikke saken bedre.

«1222» er bedre enn fjorårets «Presidentens valg», et nesten parodisk forsøk på å skrive en thriller. Men som kriminalmysterium har «1222» for mange konstruksjonsmessige svakheter til å kalles noe mer enn såvidt godkjent. Eller, for å si det på en annen måte, det blir mer og mer tydelig at Anne Holts styrke som spenningsforfatter ligger i den klassiske politiromanen, og bare der.