Holum-bonden

Bent Røiseland har fått sin biografi. Og at han har fortjent den, er de ikke uenige om i Venstre engang.

JEG SATTE MEG VED FEIL

bord på en pressekonferanse og befant meg plutselig midt i norsk historie. Mellom Gunnar Garbo, Helge Seip, Halfdan Hegtun og Kåre Willoch. Der satt aktørene fra regjeringsforhandlingene i 1965 og smilte gjenkjennende med små stikk til sine etterfølgere over kaffekoppen. De var der for å hylle en av de store fra deres egen storhetstid. For å lansere biografien om Bent Røiseland og benytte anledningen til å fortelle hva som egentlig skjedde den gang da. Fire kjente politikere, med fire ulike oppfatninger av regjeringen Borten. Det verste var at jeg begynte å irritere meg over at de ikke er med lenger. Hvor er det blitt av viddet og de verbale lyskesparkene? Hvor er det blitt av kunnskapene i norsk politikk? Den er kanskje ikke savnet, og er det noen som husker Bent Røiseland i dag? Vi over 50 gjør det, men vi er ikke blitt minnet på ham før nå.

BENT RØISELAND

var statsministeren vi ikke fikk. Det var mange grunner til det, men grunnen til at vi husker det, er vel at vi fikk Per Borten i stedet. Det var liksom så selvsagt at den folkekjære Venstre-formannen skulle lede regjeringen at den grå og nokså ukjente Per Borten ble en nedtur. Røiseland var den første fjernsynspolitikeren. Han og Finn Gustavsen var de eneste som behersket det nye mediet fullt ut. Han var fryktet for sine replikker og respektert for kunnskaper og politisk redelighet. Det er neppe farlig å si at han var elsket i store lag av befolkningen fordi han var så enkel og rett fram. Han var bonde fra Holum i Vest-Agder og snakket som en bonde i Stortinget, på valgmøter eller middager på Slottet.

ALT VED BENT RØISELAND

var liksom så rotekte norsk. Litt tustete på håret, litt upressa bukser, men skarp i blikket. Han var sin tids fremste parlamentariker, men som C.J. Hambro ble heller aldri han statsminister eller medlem av noen regjering. Han har ikke fått noen biografi før nå. Hans barnebarn, journalist Marianne Røiseland, har sammen med Olav Garvik og Jens Vetland skrevet «Statsministeren vi ikke fikk». Med forklaringen på at vi ikke fikk ham. Det er et sørgelig kapittel i norsk historie som er beskrevet før. Uviljen mot Kjell Bondevik og Venstres klønete forhandlere. Flere av dem oppførte seg som elefanter i en glassbutikk, står det. Dessuten var det kuppet i Høyre der John Lyng og Kåre Willoch ble falt i ryggen. Og så ble det Borten.

BIOGRAFIEN

om Bent Røiseland er viktig for å fortelle om en betydelig mann og utfylle deler av norgeshistorien. Men det er ikke gjennom biografiene vi husker dem. Kjell Bondevik blir husket fordi han var «såra og vonbroten», Borten for underbuksa, og Røiseland blir husket for ordene «Ikkje gass!»