BEDØMMENDE?: Å påstå at muslimer blir stigmatisert av tv-serien «Homeland», kan sammenlignes med å mene at alle italiensk-amerikanere blir stemplet som gangstere av The Sopranos, skriver kronikkforfatteren. Foto: Kristina Bumphrey / StarPix / REX / Shutterstock / NTB scanpix
BEDØMMENDE?: Å påstå at muslimer blir stigmatisert av tv-serien «Homeland», kan sammenlignes med å mene at alle italiensk-amerikanere blir stemplet som gangstere av The Sopranos, skriver kronikkforfatteren. Foto: Kristina Bumphrey / StarPix / REX / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Debatt: «Homeland»

«Homeland» er ikke rasistisk, men realistisk

Tv-serien fremstiller et reelt trusselbilde, og er noe av det mest aktuelle og politisk relevante på tv i dag.

Meninger

Den amerikanske tv-serien «Homeland» gikk inn i sin sjette sesong 15. januar, og det er på tide at serien anerkjennes for sin globale og brennbare aktualitet. I stedet for ros, har Homeland blitt utsatt for krass kritikk de siste årene; for å være rasistisk mot muslimer, men også for uvitenhet om islam. Sistnevnte kritikk er delvis berettiget, mens førstnevnte påstand må tilbakevises.

Lars Audun Bråten, lektor og medieviter.
Lars Audun Bråten, lektor og medieviter. Vis mer

Carrie Mathison (Claire Danes) er i begynnelsen av serien CIA-agent, med Midtøsten som spesialfelt. I de to første sesongene dreier fortellingen seg om Mathisons forhold til den amerikanske soldaten Brody (Damian Lewis), som vender hjem etter å ha vært krigsfange hos islamister. Senere viser deg seg at Brody har konvertert til islam og har fått et oppdrag om å utføre en terroraksjon i USA.

Etter at historien om Brody får sin slutt, utvikler serien seg til å bli mer global, der sesong 3 utspiller seg i Iran, sesong 4 i Pakistan og sesong 5 i Berlin. Alltid med trusselen fra radikale jihadister i sentrum for handlingen.

Kritikken mot serien kommer blant andre fra aktivist og filmskaper Laura Durkay i Washington Post og fra The Guardians kommentator Marina Hyde. Før premieren på sesong 4 hevdet Durkay at seriens «struktur er bygd opp ved å kline sammen hver eneste manifestasjon av politisk islam, arabere, muslimer og hele Midtøsten til et Frankenstein-monster av en global trussel som simpelthen ikke eksisterer» (min oversettelse).

I denne påstanden hviler en vrangvillig lesning av serien, men også uvillighet til å se sannheten i øynene. I oktober 2014, da Durkay skrev teksten, var IS allerede etablert som en truende kraft i Irak og Syria. Gruppa hadde ennå ikke tatt på seg ansvaret for terrorhandlinger i Europa og USA, slik den har gjort i Paris, San Bernardino eller Brussel, men IS hadde alt da erobret byer med stor grad av brutalitet mot sivile.

Samtidig er det på sin plass å minne om hvilken trussel al Qaida da hadde utgjort mot vestlige mål i mer enn 15 år.

I så måte er Homeland en skremmende aktuell serie. Nøyaktig ett år etter seriens fiktive terrorangrep i Berlin, ble et julemarked i byen angrepet og tolv sivile drept. Nyttårsaften ble en nattklubb i Istanbul angrepet, med 39 sivile ofre. Terrortrusselen fra muslimer er kanskje overdrevet. Men «eksisterer ikke» en slik trussel, slik Durkay hevder? Angela Merkel er uenig, og utpekte nylig slik terror som den fremste trusselen mot Tyskland.

Durkay mener også at handlingselementer i serien framstiller islam som «gravalvorlig og mistenkelig», som når Brody i hemmelighet ber i garasjen mens «illevarslende» musikk avspilles. Denne scenen utspiller seg da Brody var i en posisjon der det var viktig å holde hans nyvunne tro skjult for omverdenen.

Hemmeligholdet hadde en hensikt i scenen, og musikken er et dramaturgisk virkemiddel som man skulle tro at en filmskaper som Durkay ville forstå: publikum skal ane uro. Og det både Durkay og Marina Hyde unnlater å påpeke, er at Brodys ønske om hevn mot USA utløses av et amerikansk droneangrep på en koranskole, der flere titalls barn blir drept. Samtidig beordrer Mathison i sesong 4 et droneangrep på et bryllup i Pakistan, noe som fører til mer enn 50 sivile drepte, uten at målet for angrepet – en kjent terrorist – blir drept.

I en senere scene konfronterer soldaten, som førte dronen, Mathison med det massedrapet hun beordret ham til å utføre, noe som gjenspeiler en svært kritisk holdning til denne militære massakren. Ingen av disse amerikanske angrepene på sivile blir feid under teppet, men blir gjenstand for kritisk oppmerksomhet i serien.

I tillegg fremstilles CIA ved flere anledninger som en kynisk og hensynsløs organisasjon. Dette skaper balanse mellom antagonistene i serien; USAs regjering og militante islamister.

Men den viktigste grunnen til at Homeland ikke er rasistisk, er at serien slett ikke fremstiller muslimer som en ensartet, ond gruppe, slik Hyde hevder. Å påstå at muslimer blir stigmatisert av serien, kan sammenlignes med å mene at alle italiensk-amerikanere blir stemplet som gangstere av The Sopranos. Faktum er at det finnes en mafia med italienske røtter i USA, mens den globale terrortrusselen i dag i første rekke kommer fra militante muslimer.

Å påstå noe annet er i beste fall naivt, i verste fall en bevisst løgn. Da må det være lov å lage en tv-serie som skildrer en fiktiv versjon av denne realiteten.

Dessuten portretterer serien flere muslimske rollefigurer som ikke er involvert i terrorisme, men hvis handlinger og personlighet heller kjennetegnes av godhet, nestekjærlighet og høy faglig kompetanse. CIA-analytikeren Fara, studenten Aayan, den pakistanske ISI-offiseren Aasar Khan og hackeren Numan er bare noen av dem som føler lojalitet til helt andre idealer enn jihad.

I tillegg har vi den muslimske terroristen Qasim som angrer og forsøker å sabotere aksjonen mot Berlin, og flyktningelegen som redder CIA-agenten Quinns (Rupert Friend) liv. Legen forklarer sine handlinger med – nettopp – sin muslimske tro. I skildringen av muslimer er serien preget av mangfold, ikke av stereotypier.

Noe av kritikken har rettet seg mot serieskapernes påståtte uvitenhet om islam, og her har kritikerne et poeng. Handlegata Hamra Street i Beirut er blant annet gjort langt mer kaotisk og truende enn den er i virkeligheten, noe Durkay bruker som bevis på seriens fordomsfullhet. Men selv om Homeland innehar orientalistiske feil, fremstiller ikke serien islam på en entydig negativ måte.

Homeland er den mest aktuelle og relevante serien på tv i dag, med tanke på hva slags trusselbilde vi lever med. Hvis ikke fiksjon kan ta opp islamistisk terror uten å bli kalt rasistisk, vil vi kun skape fordummende berøringsangst. I motsetning til nyhetsmediene, har Homeland rom til å vise nyanser. Homeland er ikke rasistisk. Trusselbildet serien fremstiller er realistisk. Dessverre.

  • Les anmeldelsen av Homeland sesong 6 her
Lik Dagbladet Meninger på Facebook